Hopp til innhold

Alle har hørt om politihest – hva med politirein?

Det ridende norske politiet kjennes igjen med sine politihester – mens politiet i Sibir nå vurderer å ta i bruk «tundraens hest» – reinsdyret.

Denis Julin

Å kjøre rein gjør man både over hele Nordkalotten. Også i Russland, som på bildet da Denis Julin spente for seletøyet på dette bildet i Lovozero i Murmansk regionen. Derimot er ideen om å bruke rein i kampen mot kriminalitet en ny idé. (Bildet er fra forberedelsene til reindriftsdagen i Lovozero i 2011.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I Norge har vi eget reinpoliti. På oppdrag kjører de enten politibil eller politiskuter, mens de påser at ting går riktig for seg på vidda.

I Sibir i Russland kan ordet reinpoliti få en helt ny mening.

Ifølge Barentsobserver tenker nemlig russiske myndigheter å etablere en egen reinsdyrskjørende politienhet for å bekjempe kriminalitet på tundraen i Yamalo-Nenets området i Vest Sibir.

Forbrytere som gjemmer seg på tundraen

Forbryterne i området skjuler seg for politiet på tundraen, på steder som kun er tilgjengelig med reinsleder. Derfor ønsker politiet å ha reinsdyr til disposisjon i politiets egen «garasje».

Reinpolitiet kommer sjekker en døende rein

Det norske reinpolitiet i Troms og Finnmark har ansvaret for å forebygge brudd på, kontrollere og håndheve lover, regler og forskrifter for reindriften og allmennhetens bruk av natur. Til jobben bruker de skuter.

Foto: Rolf Jakobsen/NRK


Snøskuter som kanskje er regionspolitiets viktigste fremkomstmiddel, men kjørereinen har sine fordeler.

– Vi har selvfølgelig snøskutere, men man må forstå at en maskin er bare en maskin. En snøskuter kan få motorstans eller bli fast på tundraen, mens en rein vil bare fortsette å løpe hele tiden, sier en representant for politiet til den russiske avisa Izvestia ifølge Barentsobserver.

Politirepresentanten legger til at reinsdyr vil være nyttig for å komme seg til de mest utilgjengelige områdene.

Komisk med forbryterjakt fra reinslede

Reinsdyrkusk og kjørereintrener Aslak Sokki er enig i at det er visse fordeler med kjørerein.

– Kjørereinen går uansett vær, så den kan man stole mer på enn en maskin, sier Sokki til NRK.
Til tross for at reinkusken ser positivt på at reinen igjen skal benyttes som fremkomstmiddel, slik den var på 1800-tallet, så synes han tanken på at politiet jakter forbrytere fra reinsleden er litt komisk.

Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki

Reinkusk og kjørereintrener Aslak Sokki synes det er positivt at reinsdyret vurderes som fremkomstmiddel – spesielt at forslaget er kommet i Russland. Om han vil anbefale det i Norge er en annen sak.

Foto: Åse Pulk/NRK


– Ja jeg får noen rare bilder i hodet. Skulle likt å se det, svarer han flirfullt.

Når det gjelder hvilken type kriminalitet det er snakk om å bekjempe i Yamalo-Nenets, så dreier det seg om slåsskamper, vandalisme og tyveri som begås i alkoholpåvirket tilstand.

Vær er en ting – kulde noe annet

Sibir er kjent for sin kulde. Det er i østdelen av det enorme området temperaturen kan falle helt ned til 70 minus grader, men det er ikke uvanlig med 40–50 kuldegrader i vest heller. Samme temperaturer kan man iblant oppleve i indre deler av Finnmark.

Selv om reinen er som skapt for å tåle sprengkulde vil ikke Aslak Sokki anbefale å kjøre med reinen når kulde biter fra seg som verst.

– Jeg pleier ikke å kjøre eller jobbe med reinen min når det er for kaldt. Da frykter jeg de skal bli syke, forteller han.

Stiller seg til disposisjon for politiet

Finnmark er Norges største fylke, større enn Danmark, likevel blir det smått i forhold til den enorme tundraen i Russland.

– Så jeg tror ikke at kjørerein til norsk politi er noe jeg vil anbefale, sier Aslak Sokki avslutningsvis.

Men dersom lensmannen en dag ringer han, så vil reintemmeren selvfølgelig hjelpe til med å trene opp politirein.

Politihest foran Stortinget

Et vanlig syn på Karl Johans gate. I Russland kan de få egne politirein.

Foto: Heiko Junge / NRK

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK