Hopp til innhold

Sametingspresidenten med høye forventninger til klimatoppmøtet

Aili Keskitalo er en «behersket optimist» til signalene om at urfolk skal bli hørt på klimakonferansen i Paris i begynnelsen av desember.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo håper at urfolksperspektivet blir tydeligere.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

FNs Utviklingsprogram (UNDP) har i samarbeid med det Internasjonale urfolksforumet om klimaendringer (IIPFCC) fått i stand samtaler mellom urfolksledere og statsembedsmenn i 21 stater.

Nå kan urfolks rettigheter få gehør på klimatoppmøtet i Paris

Aili Keskitalo synes dette er et godt tiltak:

– Det er et høydepunkt at urfolksdeltakelsen er styrket med hjelp av IIFPCC. Urfolk har et behov for samordning for å kunne følge slike krevende og komplekse prosesser. At man har fått en forståelse for dette også i UNDP er postivt.

IIFPCC koordinerer arbeidet som skal skje på klimatoppmøtet (COP21) i Paris, det skal blant annet være en urfolkspaviljong:

– Samer, som Europas eneste urfolk, vil være et slags vertsskap. Norge har bidratt med finansiering av IIFPCC, sier Keskitalo, og det skal blant annet være en arktisk temadag der samer og andre urfolk fra Arktis vil delta.

Temadag

En gjennomgang av de 119 planlagte nasjonale bidrag (INDC) som var kommet inn til klimatoppmøtet var det ingen som nevnte urfolk:

– Det er sørgelig, spesielt når forskning dokumenterer at urfolksområder med selvstyre har bedre vern av for eksempel urskogsområder. Urfolk er bedre forvaltere av naturen. De globale klimamålene blir vanskligere å oppnå om man ikke tar ufrolk på alvor.

Hvem eier landet? (NRK tar ikke ansvar for innholdet i eksterne lenker)

Hun påpeker også at urfolk er blant de første til å bli påvirket av klimaendringene:

– Urfolk må ta konsekvensene først, enten det er ved ørkenspredning, smelting av permafrost eller havnivåøkning.

Sametinget er representert i den norske delegasjonen med Aili Keskitalo og Vibeke Larsen. De deltar med innspill fram til konferansen og forhåpentligvis under konferansen.

Må øke bevisstheten

– Vi har forventninger til Norge og de andre Nordiske statene om at de vil være tydelige om urfolksperspektivet.

Noen urfolk har fortsatt naturalhusholdninger, men mange er en del av forbrukersamfunnet, forteller Keskitalo:

– Denne bevistheten om at vårt forbruk fører til klimaendringer må vokse hos alle mennesker. Folk kjenner en avmakt og tror at det de gjør ikke har en betydning. Samtidig vet vi at folk ser på naboen og lar seg påvirke av hva naboen gjør eller ikke gjør.

Det viktigste budskapet til Aili Keskitalo er:

– Siden vi påvirker dem vi omgås og kjenner vil alt det vi selv gjør bety noe.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.