– Om reinen skal til slakteren, kan du sende meg dit også

Filmskaper Roger Manndal ønsket å lage en film om et brennaktuelt tema. Reintallsreduksjonen.

Med filmen «Viddas voktere» forsøker han å se det fra den menneskelige siden.

– Det er skrevet vanvittig mye om reintallsreduksjonen. I filmen får man se det fra en reineiers perspektiv. Uavhengig av om det er for mye rein eller ikke, så får de aldri fri fra reintallsreduksjonen, og det meste som skrives om reindrift i media er negativt, forteller Roger Manndal.

Ikke en vanlig jobb

Filmens hovedperson er en ung reineier ved navn Mikkel Mathis Hætta. Hans store helt og forbilde er hans far. Reineieren. Siden Mikkel Mathis ble ferdig i den videregående skolen har livet hans vært sammen med reinflokken på vidda.
– Jeg kunne sikkert studert noe, og blitt lege eller lignende, men det er ikke det jeg vil. Jeg tilhører på vidda sammen med reinen, sier den unge reineieren i filmen.

Å drive rein er ikke en vanlig jobb. Det dreier seg om egen identitet og levesett. Staten har bestemt at reintallet i Finnmark må ned. Reintallsreduksjon kalles det.
For reineierne betyr det tvangsslakt.

Reineierne i Finnmark er redd de blir tvunget ut av reindrifta. Deres levemåte.

– Om jeg må ut av reindrifta, hva skal jeg gjøre da? spør han seg.

• Les også: Næringsdepartementet etterlyser reindriftas velvilje

– Ingen vil ta ordet i sin munn

Tvangsslakt er et ord ingen fra myndighetene vil ta i sin munn. Filmskaper Manndal mener det dreier seg om retorikk.

– Det handler om retorikk. Det er ingen som vil ta et så negativt ladet ord som tvangsslakt i sin munn, tror Manndal.

Reintallsreduksjon er et mer nøytralt ord.

– Det sies at tvangsslakt er et medieskapt ord, mens for reineiere føles reintallsreduksjon som tvangsslakt – ingenting annet.

• Les også: 100 klager på reintallsreduksjon

Følger en ung kunstner

Ei annen man følger i filmen er den unge kunstneren Maret Anne Sara fra Kautokeino. Hun har laget en kunstutstilling om sine og andres følelser knyttet til reintallsreduksjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Av bildene hun har laget er det et hun spesielt godt husker bakgrunnen for.

– I et barne-tv program var det om en liten gutt i reindrifta. Der sier faren hans at flokken må til slakteriet, og gutten sier da til faren – Om reinen skal til slakteren, kan du like gjerne sende meg dit også.

Fra viddas voktere til miljøvandaler

Førsteamanuensis ved Universitet i Tromsø, Ivar Bjørklund, har fulgt reindrifta siden slutten av 1960-tallet.

– Før den tid ble reineiere kalt for viddas voktere, mens i senere tid er bildet av reineiere blitt at de driver med miljøkriminalitet, forteller Bjørklund i filmen.

I filmen kommer det fram at Bjørklund mener den feilslåtte reindriftsavtalen har mye av skylden for at bildet av reineierne har blitt kraftig forandret i forhold til tidlig på 80-tallet og før.

– Jeg var på besøk hos reineiere på vidda da reindriftsavtalen nylig var trådt i kraft. Da var det en av dem som ikke sa så mye som mente at man i fremtiden ville angre på denne avtalen, forteller Bjørklund i «Viddas voktere», hvorfor denne reineieren mente det, kommer fram i filmen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Fordi den ikke er svart/hvit

Filmskaper – Roger Manndal som står for manus, regi, foto, og redigering, har også laget dokumentarfilmen Gollegiisá.

Hvordan var det å lage «Viddas voktere»?

– Den var veldig vanskelig å lage. Fordi den ikke er svart/hvit.
Filmen vises på NRK2 kl. 1945, onsdag 8. januar. En annen dokumentar fra samiske områder vises også på NRK2 senere samme kveld kl 2230, nemlig «De gode hjelperne» av Harry Johansen.