Hopp til innhold

Seersuksess for «Melkeveien»

Nesten en halvmillion seere fulgte med på melkebilsjåførenes hverdag.

Melkeveien

Melkebilsjåførene kan skåle for torsdagens seertall.

Foto: Kenneth Hætta

I går var det premiere på NRKs nye dokumentarserie «Melkeveien», som viser hverdagen til melkebilsjåførene i Nord-Troms og Finnmark.

Ifølge målingene til TNS Gallup, hadde 458.000 seere benket seg foran TVen i går kveld. Og en av hovedpersonene i serien er fornøyd:

– Jeg var spent på hvordan det kom til gå, og se om det slår an i det hele tatt. Og det viste seg at det ble en suksess, jeg er kjempe imponert, sier Geir Ole Fredeng.

I seks episoder blir seerne kjent med en gruppe sjåfører, som kjører en av de mest ekstreme melkerutene i verden. Og melka, den skal fram i tide, uansett vær og vind. I tillegg til Geir Ole Fredeng, møter man melkebilsjåførene Mikkel David Sara, Charles Pettersen Aasvang og Geir Thomas Fredeng.

Ingen truser i posten

Avisen Ávvir kunne melde om at Mikkel David Sara hadde funnet dametruser i postkassen sin i går kveld. Fredeng på sin side fikk ikke en slik respons etter premieren, og er glad over det.

– Jeg har nok truser i skuffen, humrer han.

Derimot fikk kan god respons fra venner og bekjente, over telefon og sosiale medier.

– De sa at jeg fortsatt ser like kjekk og ung ut som før i tiden, og det holder for meg.

Melkeveien

Eier og daglig leder på Fredeng, Geir Ole «The Boss» Fredeng er mer enn fornøyd med gårsdagens premiere.

Foto: NRK

Håper at seertallet øker

Fredeng gleder seg allerede til neste episode.

– Jeg er svært imponert over jobben som NRK Sápmi og melkebilsjåførene har gjort. Jeg håper og tror at seertallet øker til 650.000 i neste uke, forteller Fredeng.

NRK Sápmis programredaktør, Ole Rune Hætta, er også svært fornøyd med den store seeroppslutningen.

– Menneskene og bøndene er stjernene i produksjonen. Vi i NRK må bare være takknemlige for at vi har fått lov til å følge Geir Ole Fredeng og hans ansatte i serien. De har invitert seerne med seg både på gode og dårlige dager, sier Hætta.

Neste episode vises torsdag 30. oktober, klokken 22:30.

#nrkmelkeveien
Foto: NRK

Gikk du glipp av første episode? Se den her:

Norsk dokumentarserie Å jobbe som melkebilsjåfør på verdens nordligste og lengste melkerute på over 2400 km, er ikke problemfritt. Kun de tøffeste karene klarer jobben. Mange hundrede tusener kroner står på spill hver vakt. Mikkel David har press på seg, når han tidsfristen for levering av melk? (1:6)

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK