– Kulturforskjellen er en utfordring

Risten Anne Lise Utsi (bilde mangler) har for tiden permisjon fra sin stilling som kommuneoverlege i Kautokeino.

Hun har jobbet mye med rekruttering av leger til kommunen de siste årene, og forteller det er en stor ufordring:

– Først og fremst er det generelt vanskelig å få tak i leger. Men det som er enda vanskeligere, er å få legene å bli når de først har kommet hit.

– Leger som kommer hit er gjerne bare et eller to år, så drar de videre.

Kautokeino er vanskeligst

Alle de samiske kommunene sliter med å ha samisktalende fagpersoner innenfor helsetjenesten.

Kautokeino kommune er den kommunen i landet hvor den samiske kulturen og språket står aller sterkest.

• Les også: – Det er så mye misunnelse

Språket utestenger

Leger utenfra møter derfor den største kulturforskjellen i Kautokeino, sammenlignet med de andre samiske kommunene. Ikke minst språkmessig:

– Det er vanskelig å gjøre noe med akkurat det. I lunsjpausene snakkes det gjerne samisk, og legen som kommer utenfra faller naturligvis ut av samtalen.

– Og om alle velger å snakke norsk, blir ikke det heller helt naturlig, da samisk er førstespråket og morsmålet. Så det er en veldig vanskelig sak, sier Utsi.

– Utfordringene ligger i det sosiale

Hovedutfordringen ligger i å ha en god administrativ organisasjon, mener Utsi.

Men samtidig ligger det store utfordingener på det sosiale planet. For å få folk til å bosette seg et sted, er det ikke nok at det bare tilrettelegges rent praktisk med gode lønninger, bosted, barnehageplasser og slike ting:

– Skal man bo og trives på et sted, må man også ha et sosialt liv utenom jobben. Kulturforskjellen mellom Kautokeino og andre steder i landet er markant, og det er en av årsakene til at det er vanskelig for oss å få leger utenfra til å bli boende.

– Man kan ikke si at kulturforskjellen er negativ eller positiv, den bare er der, og den må vi forholde oss til, sier Risten Anne Lise Utsi til NRK.

Hør saken på samisk her:

«Hvor blir det av de samiske legene?»

I 2008 leverte stipendiat Margrethe Gaski og seniorforsker Birgit Abelsen rapporten "Hvor blir det av de samiske legene?"

Formålet med studien var å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved universitetene i Troms og Bergen.

Rapporten konkluderte med at de fleste nyutdannede samiske legene, velger å jobbe på store sykehus i stedet for i samiske kommuner. Dermed har ikke samekvoteordningen noen særlig innvirkning på legesituasjonen i de samiske kommunene.

• Les også: – Ikke behov for samekvote
• Les også: Har ikke fått tak i samisk lege