Hopp til innhold

Ny bok av forskere tilbakeviser myten om at det er for mye rein

«Samisk reindrift, Norske myter» heter boka som ser kritisk på den vedtatte sannheten om at det er for mye rein på Finnmarksvidda.

Vakker natur på Finnmarksvidda

At beitegrunnlaget er for dårlig samtidig som antall rein øker mener forskerne bak boka «Samisk reindrift, Norske myter» er ulogisk, og viser til at forskningsresultater fra rapportene ikke viser det som kommer fram som konklusjon - nemlig at det er for dårlig beite. – Snarere tvert imot, sier professor Tor A. Benjaminsen.

Foto: NRK

Man hører ofte både av myndighetene, ulike forvaltninger, forskere og medias fremstilling om reindrifta er at det er for mange rein på Finnmarksvidda - og at reintallet må ned.

Det blir hevdet at det er for mange reinsdyr i Norge, spesielt i Finnmark. Sau og geit på utmarksbeite er derimot en verdsatt ressurs.

Tor A. Benjaminsen

– Sentralt i disse forestillingene står ideen om at det er for mange rein, med alle dens avskygninger, sier forsker Tor A. Benjaminsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ny bok "Samisk reindrift- Norske myter"

18 forskere har skrevet artikler boka «Samisk reindrift, Norske myter». På bildet er fagredaktørene bak boka: Mikkel Nils Sara, Tor A. Benjaminsen og Inger Marie Gaup Eira.

Foto: Liv Inger Somby

Ser kritisk på en vedtatt sannhet

I denne boka «Samisk reindrift, Norske myter» ser 18 forskere kritisk på denne ideen fra ulike vinkler.

– Vi stiller spørsmål som «i forhold til hva er det for mange rein?», «hvordan påvirker politikk og klimavariasjon reintallet?», og «hvem vinner og hvem taper på at ideen om for mange rein får dominere debatten om reindrift?», forteller forskerne.

Det er forskerne Tor A. Benjaminsen, Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara som er fagredaktører i boka som ble lansert i Kautokeino i dag.

Reineiere beskriver møtet med forvaltningen og administrative instanser som et møte mellom "to verdener". Bildet speiler frustrasjon og oppgitthet over et forvaltningssystem som underkjenner og marginaliserer reineiernes egne kunnskaper, innsikter og verdier

Tor A. Benjaminsen

Reinsdyr får skurkerollen

Forskerne har sett på rapporter over overvåkningen av beitegrunnlaget i Finnmark.

Konklusjonen de har kommet fram til er oppsiktsvekkende.

– Rapportene viser faktisk ikke noe nedgang i lavmattene, snarere tvert imot. Fra 1998 til 2013 har man en økning i lavmattene, samtidig som reintallet har økt, forteller Benjaminsen til NRK.

Økning i reintallet ville ikke vært mulig om lavmattene var i så dårlig forfatning som mange vil ha det til, skriver bokas forfattere i en kronikk i Dagbladet i dag.

– Men den alternative fortellingen blir ikke fortalt i norsk offentlighet, legger han til og kommer med et spark til media:

– De har bare akseptert det som har kommet fra enkelte forskere og myndighetene, uten å gå inn og se kritisk på hva er det rapportene faktisk sier.

Samtidig som sauer og geiter gjerne betraktes som miljøhelter, som sørger for at kulturlandskapet ikke blir overgrodd, blir reinsdyr nesten utelukkende tildelt skurkeroller i den norske offentligheten, mener forskerne.

Tenk deg at du er inne i et hus med igjenlåste dører og vinduer. Til tross for at alle utganger er stengt påstår myndighetene at du selv kan bestemme når man vil forlate huset.

Reineier 19.06.2013

– Reineiernes side blir ikke ivaretatt

Også PhD-student Kathrine Ivsett Johnsen er kritisk til at reineiernes syn på virkeligheten ikke blir ivaretatt.

Kathrine Ivsett Johsen

PhD-student Kathrine Ivsett Johnsen har sett på medbestemmelse, makt og mistillit i reindrifsforvaltningen.

Foto: Liv Inger Somby

– I den grad media skriver om reintallsprosessen, så gjenspeiler media i veldig stor grad Landbruks- og matdepartementets versjon av virkeligheten, og i mindre grad reineiernes versjon av virkeligheten, sier hun.

Reindriftsforskerne og medredaktørene Mikkel Nils Sara og Inger Marie Gaup Eira tror denne boken kan være med på å knuse forestillingene om at det er for dårlig beite og for mye rein.

– Disse mytene har styrt den offentlige og politiske debatten.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi