Hopp til innhold

– Vil øke kunnskapen om vold i nære relasjoner

– For å kunne etablere riktige forebyggingstiltak mot vold i nære relasjoner, er det viktig å øke kunnskapen, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Illustrasjonsfoto

SKJER OFTE I DET SKJULTE: Volden i nære relasjoner utøves på mange måter, både psykisk og fysisk. Illustrasjonsfoto

Foto: Scanpix

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) mener det er for lite kunnskap om den volden som skjer i nære relasjoner i samiske områder. – Vi har grunn til tro at dette er et like stort problem som i andre områder, sier Olsen.

Foto: Harrieth Aira

I Sametingets budsjett for 2015 er det bevilget 450 000,- til et prosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Prosjektet er et samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvilke faktorer i samiske samfunn som påvirker forekomst og utøvelse av vold i nære relasjoner. Men også hvordan avdekking, forebyggende tiltak og hjelpetiltak kan tilrettelegges best mulig for den samiske befolkningen.

– Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner, forteller sametingsråd Henrik Olsen i en pressemelding.

De håper med dette å få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte og gi best mulig hjelp.

Et alvorlig problem

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og en kriminell handling. Det er anslått at mellom 75 000-150 000 mennesker i Norge årlig utsettes for vold i nære relasjoner. Nesten 10 % av kvinnene i Norge har blitt voldtatt, halvparten av disse var under 18 år. Bare 11 % av voldtektene blir anmeldt.

– Vi har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i samiske samfunn. Sametinget arbeider for at hjelpe- og støtteapparatet må inneha den voldsutsattes språk- og kulturkompetanse. Dette er særdeles viktig når man er på sitt mest sårbare, uttaler rådsmedlem Olsen.

Uakseptabelt

Rådsmedlem Henrik Olsen understreker videre at all krenkelse av samiske kvinner og jenter av seksuell og voldsmessig karakter, er uakseptabelt. Han vil ha tydelige samiske talspersoner som fremmer dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner.

– Hjelpeapparatet må bli flinkere til å spørre om kvinner utsettes for vold og tørre å gi inn i dette følsomme teamet.

– Vold må ikke være tabubelagt

Ifølge sametingsråden er det fremdeles tabubelagt å erkjenne at det skjer voldsovergrep i eget liv og blant mennesker man har et nært forhold til.

– Det må derfor aldri være tvil om at det er voldsutøveren som bærer ansvar for overgrepet, og aldri offeret selv. Vold mot kvinner er ikke en privatsak. Det er en kriminell handling som må behandles deretter.

Vold i nære relasjoner er også et alvorlig likestillingsproblem. For selv om like mange kvinner som menn opplever partnervold, er det flest kvinner som blir voldtatt og kvinner som opplever den mest grove volden.

Øker tilskuddet

Tilskuddet til samiske likestillingsorganisasjoner har vært søkerbasert og på samme nivå i mange år.

Sametingsråden er derfor glad for å kunne øke tilskuddet til disse organisasjonene også i neste års budsjett. At det nå er blitt et direkte tilskudd gjør at tilskuddet er mer forutsigbart for organisasjonene.

– Vi arbeider for et likestilt samisk samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle kjønn. De samiske likestillingsorganisasjonene er viktige aktører i dette arbeidet. De fremmer likestillingspolitiske saker i det samiske samfunnet og de utfordrer Sametinget på likestillingsspørsmål, sier rådsmedlem Henrik Olsen.

Får ros fra familievernkontoret

Eilif Norvang

Leder for familievernkontoret i Finnmark, Eilif Norvang, mener det er bra at Sametinget setter fokus på vold i nære relasjoner.

Foto: Piera Balto / NRK

Leder for Indre Finnmark familievernkontor, Eilif Norvang, er glad for initiativet fra Sametinget.

– Jeg er enig i at det er lite kunnskap i det samiske samfunnet om vold i nære relasjoner. Men kunnskapen hos fagfolk er blitt stadig bedre med årene, svarer Norvang.

Ifølge ham kan volden utøves på mange måter, både fysisk, psykisk og materielt.

– Dette er dessverre fortsatt et tabubelagt tema i mange områder. Og mange tør fortsatt ikke å spørre om hjelp selv om det finnes mange etablerte familievernkontorer rundt omkring både i Finnmark og andre fylker. Slik bør det ikke være. Det er spesielt barna som lider dersom mor eller far utøver vold hverandre. Barn har en egen evne til å registrere volden som skjer, forklarer Norvang.

Han gir ros til Sametinget når de ønsker å sette mer fokus på vold i nære relasjoner.

– Det er på tide at vi får denne diskusjonen også i Sápmi, svarer Norvang.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK