Hopp til innhold

– Vi må ikke glemme krigens grusomheter

Hun glemmer ikke det synet som møtte henne etter at en granat sprengte hennes bror nærmest i filler. I dag fikk hun sin anerkjennelse for innsatsen under krigen.

Karen Andersen og Tysfjord-ordfører

Som takk for innsatsen får hun her innsatsmedalje fra Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen

Foto: Sander Andersen / NRK

Krigen var nesten slutt. Tyskerne hadde kapitulert. Familien i Leirelv i Tysfjord vender tilbake til huset tyskerne hadde okkupert i flere uker. Huset bar preg av bruken, men familien aktet likevel å flytte inn. Familielivet hadde på en måte begynt å vende tilbake til det normale, selv om soldatene hadde etterlatt gården i en tilstand som nærmest var ubeboelig.

I en blodpøl

Karen Andersen (81) er eldst i søskenflokken på fem. Sammen med sin mor er de på loftet. De mindre brødrene er ute på tunet og leker, og finner en spennende ting de vil vise foreldrene. Yr av glede løper John (9) inn i huset for å vise hva han har funnet.

John kom ikke lenger enn i bislaget. Så smalt det.

Karen Andersen glemmer aldri det synet som møtte henne og mora da de kom ned fra loftet i det vesle huset i Leirelv.

– Han lå der i en blodpøl. Mamma løftet ham opp, og lindet ham inn i et pledd. John rørte på hodet. Mer greide han ikke før han åndet ut, forteller Karen preget.

Såre spor i minnet

Det var som en evighet for den da 11 år gamle Karen. En hendelse i livet hennes som har satt sine dypeste spor. Såre spor som er vanskelig å snakke om.

– Slike episoder glemmer man aldri. Først hadde vi det tungt under krigen, og så kom dette på toppen. Denne granaten satte nok soldatene i åkeren med hensikt som en hevnaksjon mot mamma og pappa, sier hun preget.

En rørt og takknemlig Karen Andersen sammen ordfører Tor Asgeir Johansen

En rørt og takknemlig Karen Andersen sammen med ordfører Tor Asgeir Johansen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Betydelig innsats

Karen var datter av motstandsfolkene og losene Petra og Nils Knutsen som gjorde en betydelig innsats under krigen for sitt fedreland. Karen var direkte involvert da foreldrene måtte flykte, og hun viste stort mot og stor lojalitet til foreldrene og til motstandsbevegelsen.

Karen Andwersen sammen med Anne Kalstad Mikkelsen, rådmann Konrad Sætra og ordfører Tor A. Johansen

Karen Andersen sammen med Anne Kalstad Mikkelsen, rådmann Konrad Sætra og ordfører Tor A. Johansen under utdelingen av minnemedaljen hjemme hos Karen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Anne Kalstad Mikkelsen er den som har foreslått å gi Karen en påskjønnelse for hennes innsats.

– Som eldste barn i søskenflokken har Karen betalt en høy pris for motstandskampen. Det var ikke bare Nils og Petra, men også barna. Hele familien var involvert i motstandsbevegelsen, sier Mikkelsen.

I dag fikk Karen, sammen med andre i Tysfjord, minnemedalje for sin innsats under krigen.

Her kan du se andre i Nordland som har fått minnedaljen: Mottakere i Nordland av minnemedaljen etter andre verdenskrig.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK