– Trist at hjelpa til ofrene ikke har nådd fram

I gårsdagens Brennpunkt-dokumentar «Sårene fra Utøya» ble det avslørt at mye av pengene som ble bevilget til psykososial oppfølging, ikke ble brukt som forutsatt. Dokumentaren viser eksempler på kommuner hvor rammede etter terrorangrepet mener oppfølgingen har vært mangelfull og noen steder nesten «ikke-eksisterende».

Helse- og sosialsjefen i Karasjok forteller at hun i ettertid har undersøkt saka nærmere, og mener at tildelte penger er brukt etter formålet.

12 ungdommer fra Karasjok deltok på Utøya i 2011. Det høye antallet har ført til at Karasjok i løpet av tre år har fått 2,3 millioner kroner av Staten for å hjelpe de som er berørt av terroren.

Kjenner seg ikke igjen

Karasjok kommune har rapportert til fylkesmannen om hvordan pengene er blitt brukt.

Men problemet er at ofrene fra Karasjok ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.

– Det er vanskelig å forstå hvordan kommunen i sin rapport kan påstå at pengene er blitt brukt for å hjelpe oss, sier Tuva Svendsen (19) fra Karasjok til NRK Sápmi.

Hun en av de som skulle ønske at hun fikk mer hjelp til å komme over traumene på Utøya.

– Ikke alle har deltatt

Helse- og sosialsjef Randi Johansen Paltto synes det er trist hvis folk føler seg oversett. Etter hennes mening har kommunen forsøkt å nå frem til alle berørte med de tiltakene som har vært opprettet.

– Men ikke alle har deltatt. Så langt som jeg har klart å undersøke, har vi per i dag ingen åpne saker og som ikke har fått oppfølging, sier Paltto.

– Urettferdig sammenligning

I Brennpunkt-dokumentaren kom det også fram positive sider. Tromsø er ett eksempel på dette.

Kommunen opprettet en samtalegruppe for Utøya-ungdommene allerede høsten 2011. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø kommune og Universitetet i Nord-Norge (UNN).

I løpet av de tre årene som er gått etter 22. juli-terroren, har gruppa hatt nesten 60 samlinger ledet av to psykiatriske sykepleiere.

Helse- og omsorgssjefen i Karasjok, Randi Johansen Paltto, mener at store kommuner som Tromsø, har større muligheter til å etablere slike krisetiltak.

– Små kommuner har ikke samme mulighet til å få tak i verken arbeidskraft eller den kompetanse som for eksempel Tromsø har, forklarer Paltto.

• Les også: – Kommunene sa nei til gratispenger
• Les også: Visste ikke om 22. juli-pengene
• Les også: – Burde ha dannelse til å betale tilbake