Hopp til innhold

– Staten bommer med rovdyrtall

– Forskerne bør være litt mer ydmyke overfor beitebrukerne, mener nestleder i Finnmark Bondelag.

Rein

Rein drept av rovdyr.

Foto: NRK

Som erfaren jeger og nestleder i Finnmark Bondelag, mener Truls Halvari at staten ikke har kontroll på rovdyrstammen.

– Kartlegginga av jerve- og gaupebestanden er preget av tilfeldigheter, hvor ikke minst været spiller en stor rolle, sier Halvari.

Snøfall fjerner spor

Den største jobben gjøres om vinteren. For begge arter er det en fordel at marka er snødekt, slik at man enkelt kan følge sporene til dyra.

Men alle som ferdes i Finnmarksnaturen på denne tiden vet at været skifter brått. Vind og snøfall fjerner raskt alle spor etter jerv og gaupe.

– Staten og dens forskerkorps er av den formening at når vi ikke ser spor etter rovdyra, ja da finnes de heller ikke. Men så enkelt er det ikke, mener Halvari.

Han mener at det finnes langt flere rovdyr enn de offisielle tallene viser. Derfor bør man høre mer på det folk som jobber med dyr.

– Rovdyrtallene er ikke feil

Staten betaler i dag erstatning til reineiere og bønder som mister dyr på grunn av rovdyr. Men staten og forskerne mener at tallene som oppgis er for høye.

Seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) John Odden sier til NRK at hvis vi tar det vi vet om hvor ofte jerv og gaupe dreper rein og ganger opp med hvor mange rovdyr vi vet det er, så kommer vi ikke i nærheten av de 250000 rein, som angivelig er drept de siste 5 år

– Man vil nok aldri ha 100 % kontroll, men alt er relativt. Og det er ingenting som tyder på at det er så veldig mange flere, sier Odden.

NINA er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen naturforskning.
Kompetansen utøves gjennom forskning, overvåking og konsekvensutredninger.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.