Hopp til innhold

– Språk bør registreres i folkeregisteret

Norsk Målungdom mener det er på tide at det offentlige sørger for at det blir lettere å bruke også samisk og nynorsk i hverdagen.

Samiske bokstaver

Samisk er offisielt språk i flere norske kommuner.

Foto: Åse Pulk/NRK

Norsk Målungdoms landsmøte ønsker at man også skal kunne registrere språk i folkeregisteret.

– Norge har to offisielle norske skriftspråk, og hver og en av oss står fritt til å velge hva for et vi ønsker å bruke i det daglige. Ved å kunne registrere servicespråk og morsmål i folkeregisteret, legger en det ikke over på folk flest å sørge for å få rettighetene sine oppfylt, seier Synnøve Marie Sætre, leder i Norsk Målungdom til avisa Møre.

I tillegg til de to norske skriftspråk er samisk også et offisielt språk i Norge, med tre målformer, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

– Bedre dokumentasjon

Synnøve Marie Sætre

Leder for Norsk Målungdom, Synnøve Marie Sætre, mener at ved å registrer språk i folkeregistere, vil dette også bidra til å styrke de ulike språkene.

Foto: Ole Gunnar Dybvik

Regjeringen la i fjor fram forslag til modernisering av folkeregisteret. (Ekstern lenke - regjeringen.no) Der er ikke en slik språkregistrering tatt med.

Både Sametinget og Samisk språkutvalg ønsket i høringsrunden at registrering av samiske språk ble tatt med. Dette blant annet for å få bedre oversikt over antall samisktalende.

Norsk Målungdom støtter dette argumentet fra Sametinget.

– Slik registrering gjør det mulig å få bedre dokumentasjon på hvor mange som bruker de ulike språkene. Det vil ògså gjøre det lettere å utforme god politikk for å styrke de ulike språkene, sier Sætre.

Foretrukket servicespråk

I Finland registrer de hvilket morsmål hver enkelt borger har, og hva slags servicespråk de vil at staten skal bruke i sin kommunikasjon med borgeren.

Dette er en ordning som også folk i Norge ville ha nytte av, mener Norsk Målungdom.

– Å registrere språk i folkeregisteret vil gjøre det enklere for offentlige etater å vite hvilket språk brukerne deres skal ha. I dag må borgerne selv passe på at staten oppfyller deres rettigheter, og dette skjer ofte ikke uten plunder og heft, slår Sætre fast.

Etter gjeldende norsk lov har alle samer rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organ innenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Med offentlig organ i samisk forvaltningsområde menes alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organer innenfor forvaltningsområdet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.