Hopp til innhold

– Småkraftverk er ikke så uskyldige

– Bygdas kjennemerke forsvinner, og den samiske realiteten forsvinner, sier naturvernforkjemper. Men lokalbefolkninga vil ha det planlagte småkraftverket. For det gir goder til folket.

Miljøvernforkjemper er redd for at Muskens kjennemerke forsvinner, men lokalbefolkninga ser ikke noe

Miljøvernforkjemper er redd for at Muskens kjennemerke, fossen fra Ruossavágge, forsvinner, men lokalbefolkninga ser ikke noe galt i det.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Midt i kjerna av det samiske området i Tysfjord ofres all natur til kortsiktig profitt, så det er betydelig skade for den samiske sak og samiske realitet. Her skal vi ha et ord med i laget. Vi lar oss ikke overkjøre av utenbys kapitalkrefter som kommer på rent rov og ran og tar naturressursene. Vi har ingenting igjen for det. For meg er det avgjørende at det samiske samfunnet i Tysfjord stiller spørsmålet hva i verden har vi igjen for dette. Er det sånn vi skal bygge vår identitet og fremtid på?

Det sier medlem av Norges naturvernforbund, tysfjerdingen Tom Eirik Ness. Ness er i harnisk over at det i Tysfjord er planer om å bygge ytterligere 4-5 lignende anlegg.

Tom Eirik Ness er redd småkraftverk.

Tom Eirik Ness frykter småkraftverk.

Foto: Jona Are Nilsen / NRK

Uskyldig

Det er Nord Salten kraft AS som er i gang med planer om å etablere småkraftverk av elva fra Ruossavágge i Musken i Tysfjord.

Planene er å bygge en inntaksdam 150 meter nedenfor elveutløpet av Ruossavákkjávrre. Derfra føres vannet i et 1000 millimeters rør ned til Hiejttegiedde der turbinen anlegges. En anleggsvei bygges fra Musken opp til inntaksdammen.

Nord Salten kraft har forpliktet seg til en minstevannføring på 210 liter i sekundet fra 1. mai til 30. september.

Tom Eirik Ness reagerer på dette som høres så uskyldig ut.

– Småkraftverk høres veldig uskyldig ut, men de ødelegger mer enn man tror. De gjør betydelige skader i form av at de ødelegger vassdrag, at det kommer dammer og det kommer store naturinngrep av anleggsveier og slikt. De må jo ha gravemaskiner inn i området der skal bygge ut. Jeg vil si dette gjør stor skade i urørt natur. Hvis Musken og de andre stedene hadde vært berørte områder fra før med industri og sånt, men her snakker vi om noe av Norges mest uberørte fjord- og fjellområder. Det lokalbefolkninga sitter igjen med er miljøregninga med skadene, og noen få grunneiere stikker av med en betydelig gevinst.

Endelig skjer det noe

Men lokalbefolkninga i Musken ser fram til at det endelig skjer noe i den lille bygda halvveis inn i Hellmofjorden.

Karl Gunnar Mikkelsen gleder seg over at det skjer noe positivt i heimbygda si.

Karl Gunnar Mikkelsen gleder seg over at det skjer noe positivt i heimbygda si.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Et kraftverk gjør ikke skade. På mange steder over hele Norge har de jo slikt, så da må det vel gå i Musken også. Jeg ser ikke noe galt i det.

Det uttaler Karl Gunnar Mikkelsen fra Musken. Mikkelsen er ikke redd for at kjennemerket til Musken forsvinner. Og minst redd er Mikkelsen for at sjøørreten og laksen i elva skal forsvinne. Han har heller tro på økt temperatur i elva etter at den passerer turbinen, og det igjen bidrar til at fisken går opp tidligere.

– Hva gjør vel det? Fossen kan da forsvinne, men vi får jo vei til Ruossavágge. I tillegg blir det lettere for oss å komme oss opp dit når vi skal til fjells. I tillegg er det jo noen som får noen kroner for dette også.

– Og som jeg forstår det vil ikke fisken i elva forsvinne. Elva i Musken er så kald, og derfor har vi sen oppgang der. Som jeg forstår det øker temperaturen litt, og det gjør situasjonen bedre.

– Det minket jo med fisk da de tok hovedelva til kraft på Hamarøy-sida. Så jeg er ikke redd for at fisken forsvinner med dette. Vannet blir jo der, selv om det først renner gjennom en turbin.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK