Hopp til innhold

– Klart brudd på folkeretten

Mattias Åhrén i Samerådet tror at Norge vil ha et stort forklaringsproblem dersom reintallreduksjonen i Finnmark blir et tema i FN.

Mattias Åhrén

Jurist Mattias Åhrén mener at Norge vil bryte folkerettslige regler dersom man gjennomfører tvangsslakt av rein i Finnmark.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Fra et folkerettslig perspektiv må den norske regjeringen være veldig forsiktig med hva de gjør nå. Beslutningen om å redusere reintallet er svært kritikkverdig.

Det sier jurist Mattias Åhrén og leder av menneskerettighetsavdelingen i det nordiske Samerådet. Han reagerer svært sterkt på gårsdagens vedtak i reindriftsstyret, som besluttet en reduksjon på fem prosent i reintallet i Finnmark det første året.

Åhrén kaller vedtaket for kollektiv avstraffelse og understreker at folkeretten ikke på noen måte tillater det – ikke engang i krigssituasjoner.

– Selv ikke i humanitærrett – i krig – kan man gjennomføre kollektive straffesanksjoner for handlinger utført av enkeltpersoner. Og det er det Norge nå er i ferd med å gjøre, noe som er brudd på en ganske fundamental folkerett, sier menneskerettsjuristen i Samerådet.

75 prosent mer rein i Finnmark

Reintallet i Norge skal ned med 31.000 rein, og det er spesielt Finnmark som berøres. Reindriftsutøvere i Vest- og Øst-Finnmark har 75 prosent mer reinsdyr enn det som staten har satt som maksantall dyr.

Staten har bestemt at nesten alle reineiere i Finnmark må redusere flokkene sine med mellom 39 og 49 prosent for å få bukt med problemet, en såkalt forholdsmessig reduksjon.

Mens staten ikke er fremmed for å gjennomføre reduksjon i reintall omså med tvangsslakt, har reindriftsnæringen bedt om mer tid for at konsekvensene ikke skal bli så dramatiske

Reindriftsnæringen har også reagert på at en slik ordning som innebærer at alle må slakte like mye, er svært urettferdig overfor de reineierne som opp gjennom årene har fulgt myndighetenes slakteregler.

Biergu šaddá menddo dávjá vuolit luohkkái go galggašii, oaivvildit boazodoallit

Reintallet i Finnmark skal ned med fem prosent innen 1. april i år. Dermed er statens planer om reintallsreduksjon nå i gang.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kan bli stoppet av FN

Leder Mattias Åhrén i menneskerettighetsavdelingen i det nordiske Samerådet sier at et slikt vedtak som Norge nå går inn for, kan bli stoppet i FN. Lignende saker om tvangsslakt av rein i Finland har blitt stoppet internasjonalt.

–Jeg mener at dette er et helt tydelig folkerettslig brudd. Tar man dette videre til internasjonale arenaer vil Norge få problemer med å forklare dette, sier han.

Folkeretten eller internasjonal rett, er et rettssystem på samme måte som for eksempel norsk og svensk rett. Ifølge FN spiller folkeretten inn når staten ikke gir borgerne de rettighetene som de er sikret gjennom internasjonale konvensjoner som statene har forpliktet seg til.

Også jusprofessor Kirsti Strøm Bull som ledet arbeidet med reindriftsloven, mener at norske myndigheter bryter loven dersom man går inn for å redusere reintallet i Finnmark på den planlagte måten.

Reintallet skal ned med fem prosent

Landbruks- og matdepartementet har gått inn for en forholdsmessig reduksjon i reintallet, noe som betyr at i enkelte siidaandeler må det slaktes flere titalls prosent rein.

Under gårsdagens møte i Reindriftsstyret, besluttet flertallet å gå for statens løsning – men bare med en reduksjon på fem prosent det første året.

Det betyr at innen 1. april i år ved reindriftssårets slutt, skal reintallet i Finnmark være redusert med fem prosent ifølge gårsdagens vedtak.

– Om vi ikke hadde vedtatt reduksjoner i reintallet i dag, så frykter jeg at departementet hadde igangsatt tiltak som vi i reindrifta absolutt ikke kan leve med, sa reineier Alf Johansen i Reindriftsstyret til NRK i går.

Vedtaket innebærer at dersom et reinbeitedistrikt har 2000 dyr for mye i henhold til myndighetenes tak, må det slaktes 100 dyr i distriktet. Noen reineiere i Finnmark har allerede fått en slikt reduksjonskrav fra myndighetene.

– Rasediskriminering

Men selv om tallet nå er bare fem prosent, er det fortsatt en kollektiv straff som går utover også de reineierne som allerede har slaktet og dermed fulgt myndighetenes krav, mener menneskerettsjuristen Mattias Åhrén.

– Det er fortsatt en kollektiv straff og det prinsipielle problemet ligger der uansett. Så vidt jeg har forstått vedtaket er dette bare den første avgjørelsen. Styret legger opp til at man kan gå lenger i reduksjonene senere, sier han.

Mattias Åhrén i det nordiske Samerådet går så langt som å karakterisere vedtaket fra norske myndigheter som rasisme.

– Man kan snakke om rasediskriminering da det virker som om reineierne blir straffet for sitt samiske opphav. Jeg har vanskelig for å tro at norske myndigheter ville gjort det samme dersom enkelte bønder ikke hadde forholdt seg til regelverket. Jeg tror neppe staten ville gått inn for å straffe alle bøndene.

Også samfunnsforsker Ivar Bjørklund mener at reindrifta er et politisk stebarn i norsk sammenheng, og at ingen politikere våger å forsøke å nyansere bildet .

– Realiteten er at det er ingen næring i hele Norge som har vært utsatt for så mye politisk eksperimentering som reindrifta, sa Bjørklund til NRK.

Sametingsråd skuffet

Ellinor Marita Jåma

Rådsmedlem Ellinor Marita Jåma i Sametinget har ikke gitt opp å få til en dialog med myndighetene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er den største omstillingen i reindriften noensinne. Da må man ha gode prosesser og jeg kan ikke å se at Landbruksdepartementet i en så viktig og alvorlig sak bare kan gå inn å overstyre uten å ha vært i dialog med næringa eller Sametinget, sier sametingsrådsmedlem Ellinor Marita Jåma.

Hun er svært skuffet over myndighetenes behandling av saken om reintallet i Finnmark. Jåma tror at et vedtak om en reduksjon på fem prosent, ikke vil løse den vanskelige situasjonen.

– Vi har alle det samme målet, nemlig å ha et reintall som er i samsvar med beitegrunnlaget slik at reindrifta fortsatt kan være økologisk bærekraftig.

– Men jeg hadde ønsket at departementet nå hadde stoppet opp og gått i en dialog med både reindriftsnæringen og Sametinget for å finne en god løsning, sier Jåma.

Vil støtte reineiere

Ellinor Marita Jåma er enig med Mattias Åhrén i at dette minner om en kollektiv avstraffelse, og understreker at slaktekravet er urettferdig overfor de mange som allerede har slaktet dyr.

– Det er ikke hjemmel for en slik kollektiv straffesanksjon i reindriftsloven, og i tillegg strider dette mot det folkerettslige kravet om at staten ikke skal vedta eller tillate tiltak som i betydelig grad kan skade de grunnleggende vilkårene for samisk kultur eller næring, med mindre berørte parter og Sametinget samtykker.

– Dersom reineiere vil prøve denne saken for internasjonale og folkerettslige organer, vil Sametinget støtte dem da?

– Ja, det vil vi. Vi mener at det er mange ting som man nå må se nærmere på, men det er helt klart at det bør foretaes en juridisk vurdering av hvorvidt dette vedtaket er å anse som en kollektiv straff som er i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

NRK Sápmi har i dag bedt Landbruksdepartementet om å kommentere disse uttalelsene, men departementet har hittil ikke svart på våre henvendelser.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.