Hopp til innhold

«Førsteretten»: – Ingen av skremselsvisjonene slo til

– Ingen av skremselsvisjonene i Brennpunkt-programmet «Førsteretten» slo til, mener Samisk programråd.

Stjernøya utenfor Alta

Samisk programråd innklaget før jul Brennpunktpunktprogrammet «Førsteretten», sendt i november, til Kringkastingsrådet, hvor klagen ble behandlet i februar.

Foto: NRK/Brennpunkt

Samisk programråd refererer i en uttalelse sendt Kringkastingsrådet og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas til Finnmarkskommisjonens rapport om rettighetsforholdene på Stjernøya (ekstern kopling) som ble offentliggjort i mars.

Har ikke blitt til virkelighet

– Ut fra denne rapporten kan man ganske enkelt konstatere at ingen av de skremselsbildene og konspirasjonsteoriene som programmet tegnet er blitt til virkelighet. ILO-konvensjon nr. 169 har ikke ført til at noen etniske grupper har fått eiendomsrett eller bedre rettigheter enn andre til å bruke naturgodene på øya. Et seriøst organ som Finnmarkskommisjonen har selvsagt heller ikke vært i nærheten av å gå inn på ett av Brennpunkts hovedpoenger – gentesting av gamle skjeletter for å avklare rettigheter.

– Men – dette har det vært svært stille om fra NRKs side. Samisk programråd stiller seg noe undrende til at man ikke har funnet det videre interessant å opplyse allmennheten om konklusjonene til Finnmarkskommisjonen. Dét kunne ha bidratt til å rette opp iallfall noe av det fordreide bildet som Brennpunktprogrammet ga av de historiske og rettslige forhold som ligger til grunn for avklaringen av rettighetsforholdene i Finnmark, uttaler programrådet.

Steinar Pedersen vil kjøre mindre

Steinar Pedersen, leder i Samisk programråd.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fullstendig feilaktig

– Det omtalte programmet som gav et fullstendig feilaktig inntrykk av rettighetssituasjonen i Finnmark, var i betydelig grad bygd opp rundt Finnmarkskommisjonens arbeid med feltet Stjernøya i Vest-Finnmark, og hvordan denne kommisjonens arbeid kunne føre til skillelinjer på etnisk grunnlag med hensyn til naturgodene.

Samisk programråd skriver at programmet satte likhetstegn mellom genetikk, urfolksstatus og rettigheter, og at programrådet fant dette anfektelig og støtende:

«I Finnmark er jurister i gang med å kartlegge hvilke områder samene har krav på, som urfolk. Urfolksretten bygger på at samene er et opprinnelig folk i nord. Nå kan forskning gi mer sikker kunnskap om dette, gjennom å sammenlikne DNA fra tusen år gamle skjeletter med DNA fra nålevende befolkning. Men Sametinget vil ikke ha slik forskning på samiske skjeletter».

Utilbørlig mistenkeliggjøring

– Urfolkskonvensjonen - ILO-konvensjon nr 169 - ble trukket frem som en uberegnelig bestemmelse som ville kunne skape rettighetsskiller på etnisk grunnlag, fordi Stortinget visstnok ikke skulle ha vært klar over hva man gjorde da konvensjonen ble ratifisert i 1989. Sametingets behandling av Finnmarksloven ble mistenkeliggjort på en utilbørlig måte. Det samiske valgmanntallet ble ukorrekt fremstilt, og det ble fremmet bombastiske og udokumenterte påstander om bakgrunnen for eiendomsretten til grunnen i Finnmark. På bakgrunn av blant dette ble samene karakteriserte som et utvalgt folk, skriver Samisk programråd.

Spekulative hypoteser

Samisk programråd skriver videre at det alltid har hatt stor tillit til NRK som en folkeopplysende institusjon.

Vibeke Haug

Vibeke Haug, redaktør i Brennpunkt.

Foto: Frode Haug / NRK

– Vi forventer at dette følges opp også i dette tilfellet. Det kan skje gjennom at allmennheten i Norge blir bibrakt korrekt informasjon om rettighetsforholdene i nord – fri for spekulative hypoteser. De bør man være ferdig med etter at Finnmarkskommisjonen nå har levert sin rapport om folket på Stjernøya og deres rettigheter, heter det i uttalelsen signert Steinar Pedersen.

– Samisk programråd tar på sitt møte debatten i Kringkastingsrådet til etterretning, og er glad for at rådet viste ansvar, og med stort flertall avviste et forslag om å gi programmet positiv omtale, heter det i uttalelsen.

Dypt uenige

Brennpunktredaktør Vibeke Haug sier til Ságat at påstandene i Samisk programråds uttalelse allerede er grundig tilbakevist, at NRK har omtalt Finnmarkskommisjonens rapport og at «Førsteretten» fikk ros i Kringkastingsrådet.

I NRKs omtale har det kommet fram at reindriften ikke har fått medhold i kravet om eiendomsrett, og nå vurderer en anke til en internasjonal domstol, mener Vibeke Haug.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK