Hopp til innhold

– Sametinget viktig for demokratiet

Statsministeren lovte etter gårsdagens møte med sametingspresidenten at den blåblå regjeringen vil videreføre dagens samepolitikk.

Møte mellom statsminister Erna Solberg og sametingspresident Aili Keskitalo i Tromsø.

Statsminister Erna Solberg (H) og Aili Keskitalo (NSR) møttes i går i statsministerens suite i Rica Ishavshotell i Tromsø. Fotograf i videoinnslaget er Torgeir Varsi.

– Sametinget er viktig for oss. Det er klart at vi har en oppfatning av at Sametinget skal ha et særlig ansvar for det som er samiske spørsmål knyttet til kultur og språket. Sametinget skal også et talerør samiske interesser i forhold til norske nasjonale myndigheter, sier statsminister Erna Solberg (H).

Gårsdagens møte mellom statsministeren og sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) var det første etter at de begge ble valgt inn i sine respektive lederposisjoner høsten 2013.

Det halvtimes lange møtet skjedde i en god tone.

– Jeg synes at det var en veldig god ånd under dette møtet, og jeg ser veldig store utviklingsmuligheter i samarbeidet mellom Sametinget og regjeringen, sier Aili Keskitalo.

Viderutvikle konultasjonsordningen

Toppmøtet mellom Norges og samenes øverste folkevalgte leder ble holdt i forbindelse med den internasjonale konferansen Arctic Frontiers i Tromsø.

De to kvinnene hilste smilende på hverandre. Samtidig minnet Erna Solberg om det forrige møtet hun hadde med Aili Keskitalo. Det skjedde for noen år siden i en fødeklinikk på et sykehus, som Solberg besøkte som politiker. Keskitalo var der i forbindelse med at hennes søster hadde født et barn.

Det var ikke satt opp noe spesielt tema til gårsdagens møte, men temaer som ble berørt var blant annet mineralsaker, situasjonen for urfolk i Russland og konsultasjonsordningen mellom regjeringen og Sametinget. Denne ordningen var Solberg med på å få i stand for åtte år siden da hun var kommunal- og regionalminister.

Arctic Frontiers

Aili Keskitalo i Arctic Frontiers.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

– De fire årene hun var «sameminister» betyr at statsministeren har stor kunnskap om samiske saker. Hun kjenner også konsultasjonsordningen og grunnlaget for den særdeles godt. Det gir meg håp om at vi sammen med regjeringen skal kunne utvikle denne ordningen videre, håper Keskitalo.

Sametingspresidenten har invitert statsministeren til Sametinget og hun håper at dette besøket kan skje snart.

– Jeg har sagt at jeg gjerne vil komme, men jeg kan ikke love akkurat nå, men jeg har hyggelige minner fra at jeg har besøkt Sametinget tidligere og jeg kommer gjerne tilbake.

Urfolk ikke nevnt med et ord

Til tross for statsministerens vakre ord om Sametinget, ble ikke urfolk eller samer nevnt med et ord under Erna Solbergs tale (ekstern lenke) under Arctic Frontiers tidligere i dag.

I en melding på Twitter skriver sametingspresidenten at hun er skuffet over statsministerens tale.

Erna Solberg - Arctic Frontiers

Statsminister Erna Solberg fant ikke plass til urfolk i sin tale.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Under årets konferanse skal det handle om menneskene som bor i Arktis, og i sin tale i Arctic Frontiers uttrykte sametingspresidenten bekymring for urfolkenes fremtid.

– Vi er bekymret for hva som nå vil skje når mineralindustrien er på vei inn i samiske områder. For oss er dette prøvesteinen på om de fine ordene vi hører, har rot i virkeligheten. Er det slik at våre interesser blir tunge nok, eller blir de sett på som uviktige, sier Keskitalo.

Statsminister Erna Solberg (H) sier seg uenig med sametingspresidenten i at spørsmålet om hvordan man avveier samiske interesser mot en mulig gruveindustri, er prøvesteinen for om urfolk tas på alvor i nordområdepolitikken.

– Spørsmålet om vi tar samiske interesser på alvor er nok et litt større spørsmål enn prosess rundt mineralutvinningen. Vi mener at det er viktig at vi faktisk bygger nordområdene på de ressursene vi har. Jeg håper at Sametinget vil være en positiv og framtidsrettet aktør i denne sammenhengen. Vi må ikke ende opp i låste posisjoner rundt mineralutvinning i områder som er samisk, sier Solberg.

Erna Solberg

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø ble hun møtt av Natur og Ungdom som hadde samlet 2.000 underskrifter mot oljeboring i Arktis. Nestleder Ingrid Skjoldvær fikk ingen løfter om at kravet vil bli oppfylt.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.