Hopp til innhold

– Sametinget brøt sameloven

På et folkemøte i går på Drag i Tysfjord som Sametinget selv arrangerte ble det etterlyst tolking til samisk. Men dette ønsket kunne ikke Sametinget etterkomme.

Lill-Tove Paulsen

Lill-Tove Paulsen sier det er beklagelig at Sametinget ikke hadde ordnet med tolking.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Sametingsrådets medlem Ellinor Marite Jåma besøkte Tysfjord i går der hun hadde invitert befolkningen til et folkemøte fordi hun ønsket innspill til Sametingets melding om samiske språk.

Lill-Tove Paulsen

Lill-Tove Paulsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Ved møtets start spurte Lill-Tove Paulsen fra Drag om møtet kunne tolkes til samisk.

– Jeg har med meg en gjest fra svensk side av det lulesamiske området. Og jeg vet at han har vansker med å forstå norsk. Hver gang når han er her pleier han å få tolking til samisk, forteller Paulsen.

Men Sametingets representanter kunne ikke imøtekomme ønsket fra Lill-Tove Paulsen.

– Vi har prøvd å få tak i tolk men har ikke lyktes med det, beklageligvis opplyser sametingsråd Ellinor Jåma.

Brøt samelovens språkregler

Dermed brøt Sametinget samelovens språkregler (ekstern lenke), som sier at den som henvender seg på samisk til et offentlig organ i forvaltningsområdet for samiske språk har rett til svar på samisk.

Tidligere på dagen talte Ellinor Jåma til kommunestyret i Tysfjord der hun nettopp understreket dette.

– Hva innebærer så disse pliktene når man er innlemmet i forvaltningsområdet? Man skal aktivt bruke samisk ved kunngjøringer og informasjon til publikum. Dette skal gjøres både på norsk og samisk, sa Jåma da hun snakket til kommunestyret i Tysfjord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gïelh).

Foto: Harrieth Aira / NRK

– I tillegg skal man etterkomme enkeltindividets ønske om bruk av samisk i offentlige sammenhenger. Henvender en person seg på samisk skal man kunne bli møtt med samisk, understreket Jåma.

Men noen timer senere kunne hun selv ikke oppfylle nettopp denne samme forpliktelsen.

– Selvsagt burde Sametinget skaffe tolk. Sametinget skal jo være et forbilde fordi formålet med Sametinget er jo det samiske språket, sier Lill-Tove Paulsen.

Og Jåma er ikke sen med å erkjenne at dette er brudd på samelovens språkregler.

– Ja, det er jo brudd på sameloven. Dessverre lyktes vi ikke med å skaffe tolk til dette møtet, sier Jåma.

Stiller spørsmål ved manglende tolker

Lill-Tove Paulsen er likevel ikke sikker på om det hele skyldes manglende tolker.

– Her på møtet var det fem lulesamiske tolker slik jeg kunne se, sier Paulsen.

Det hun sikter til var det faktum at på folkemøtet deltok de fremste fagpersonene innen lulesamisk språk. Her nevnt ved språkkonsulentene for Tysfjord kommune, Nordland fylkeskommune, Sametinget og Árran - lulesamisk senter, samt fagpersoner som universitetslektor Anders Kintel ved Universitetet i Nordland og språknestor Kåre Tjihkkom.

Samtlige av disse var kapable til å kunne tolke, men ingen meldte seg og mesteparten av møtet foregikk på norsk.

Dette med unntak av ett innlegg som vedkommende som tok ordet på samisk bad den samiske språkkonsulenten i Tysfjord kommune om å tolke han til norsk.

– Jeg tenker som så. Skal vi arbeide med samisk og fremme lulesamisk, da må vi noen ganger også jobbe gratis. Skal vi alltid kreve betaling når det gjelder samisk? Selvfølgelig skal man ha betaling, men noen ganger burde noen bare ta ansvaret der og da og tilby seg å tolke, sier Paulsen som er undrende til at ingen meldte seg for å tolke når dette eksplisitt ble bedt om.

Sametingets folkemøte i Tysfjord

Noen av menneskene som møtte opp på folkemøtet.

Foto: Harrieth Aira / NRK


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK