Hopp til innhold

– De har bare latt bygget forfalle

Direktøren for det lille overnattingsstedet "Hotel Nadezhda" i Lovozero kommer med krass kritkk av Norges samemisjons oppkjøp av et hotellbygg i bygda i 2005.

Hotell Virma, Lovozero
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var helt feil å selge dette hotellbygget til en kristen menighet fra utlandet. De har jo bare latt bygget forfalle og bli totalt ødelagt. Hotellet ble jo stengt bare fire år etter at de overtok, sier direktør Ludmila Mikhailova.

Hun driver overnattingsstedet "Hotel Nadezhda" i det lille samiske tettstedet Lovozero på Kolahalvøya i Russland. I likhet med "Hotel Lujavr" har overnattingsstedet bare tre gjesterom.

– En stor misforståelse

Ludmila Mikhailova

Ludmila Mikhailova.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I 2005 kjøpte Norges samemisjon hotellbygget "Hotel Virma" midt i Lovozero sentrum. Førsteetasjen ble da leid ut til et eksternt selskap som drev med hotelldrift, mens andreetasjen ble brukt til kontorer og andre aktiviteter Norges samemisjon har i bygda.

Ludmila Mikhailova jobbet som direktør på Hotell Virma før Norges samemisjon overtok bygget, men selskapet som drev hotellet gikk konkurs.

Det nye selskapet som overtok driften av hotellet ville ikke ha Mikhailova i denne jobben. Derfor ble en annen person ansatt som direktør og Mikhailova startet etterhvert sitt eget overnattingssted.

I 2009 var det imidlertid slutt på hotelldriften ved Virma. Da ble hele andre etasje stengt på grunn av enorme råteskader i taket og veggene. Fra da av ble misjonsaktiviteten flyttet til første etasje.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hotell Virma, Lovozero

Et russisk firma har begynt renoveringen av Virma-bygget, men har ennå ikke fullført arbeidet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Mikhailova har totalt misforstått det hele. Taket lakk som en sil allerede da vi kjøpte bygget, og vi har brukt mer penger på å renovere hotellet enn vi brukte på å kjøpe det, sier Thor Henrik With, assisterende generalsekretær i Norges samemisjon.

With opplyser at fukt- eller vannskadene var trengt ned i første etasje og gjort flere rom ubrukelige allerede under den forrige eier.

– 2. etasje sto helt uinnredet, med betydelige fuktskader, da vi kjøpte huset etter at Hotel Virma var konkurs, forteller With.

With sier at de har hatt store problemer med renoveringen av Virma-bygget, fordi det russiske firmaet som skulle stå for renoveringen av taket ikke har klart å levere de tjenestene de hadde lovt. Nå har Norges Samemisjon trukket dette firmaet for retten.

– For oss er det viktig at det er hotelldrift i Lovozero. Det har folk i bygda behov for, sier With. Han vet imidlertid ennå ikke når renoveringen av Virma-bygget kan være ferdigstilt og hvor mye det vil koste.

Norges samemisjon (ekstern lenke) er en kristen organisasjon og har som formål å formidle det kristne budskapet og å utføre kristent barmhjertighetsarbeid i hele Sápmi - det samiske bosetningsområdet. Lovozero er hovedbasen for det omfattende sosiale og menighetsbyggende arbeidet på Kolahalvøya.

– Ikke særlig egnet som turistdestinasjon

Mikhail Barakovskij

Festivalarrangøren Mikhail Barakovskij.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lovozero har alltid problemer med overnattingskapasiteten når det er større arrangementer, slik det vil være kommende helg i forbindelse med avviklingen av "Den nordlige festival og reindriftsdag".

Selv med ekstra senger i de to overnattingsstedene i bygda vil det ikke være mer enn toppen 16 sengeplasser fordelt på seks rom.

– Vi kan hjelpe folk som kommer utenfra med å leie seg leilighet her. Jeg vet at mange ikke vil like en slik løsning, fordi de er vant til bedre standard der de kommer fra. Det er imidlertid det vi kan hjelpe til med, sier Mikhail Barakovskij, arrangør av "Den nordlige festival og reindriftsdag" i Lovozero.

Ulrich Kreuzenbeck

Forretningsmannen Ulrich Kreuzenbeck.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den tyske forretningsmannen og reiselivseksperten, Ulrich Kreuzenbeck i Murmansk, sier at Lovozero kunne hatt et stort potensiale som turiststed. Hovedgrunnen til det er at stedet for mange vil være eksotisk fordi stedet er i krysningspunktet mellom det russiske og det samiske.

Kreuzenbeck mener imidlertid at Lovozero mangler altfor mye til at turister fra andre land i verden vil reise dit i hopetall.

– Lovozero mangler både et skikkelig hotell, en restaurant hvor det selges forskjellige samiske retter, et informasjonssenter hvor det er mulig å få informasjon også på andre språk enn bare russisk, sier Ulrich Kreuzenbeck.

Reiselivseksperten tror ikke det vil være særlig enkelt å skaffe finansiering slik at det skulle være mulig med en storsatsing på turisme i Lovozero.

Soverom på Hotel Nadezhda, Lovozero

Et av soverommene på Hotel Nadezhda.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK