Hopp til innhold

– Også samisk engasjement for asylsøkere

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Vibeke Larsen, er glad for det engasjementet samiske politikere viser for asylsøkere som skal sendes til Russland, fra Sør-Varanger.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen glad for det samiske engasjementet i asylsaken i Sør-Varanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vibeke Larsen viser til at blant annet Sametingspolitiker Mariann Wollmann Magga (Ap) har vært med i fakkeltoget og demonstrasjoner i Kirkenes, mot utsendelser av asylsøkere fra Norge til Russland.

- Jeg ser et stort engasjement overalt fra samiske politikere, mot det som nå skjer ved den nordligste grenseovergangen i Norge.

Kan fortsatt snu

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Vibeke Larsen, ber om at Stortingsflertallet i asylforliket må ta ansvar for den inhumaniteten som nå utspiller seg i Sør-Varanger.

Hun viser til at Syriske barnefamilier uten russisk oppholdstillatelse, og med reelt beskyttelsesbehov sendes ut i sibirkulden uten mottaksapparat, og til potensielle rettsforfølgelser av visumbrudd og deportasjoner tilbake til Syria, og undres over hva som skjer med disse personene.

Sametinget kan vise sin misnøye

- Selv om vi i Sametinget ikke har noe å gjøre direkte med disse sakene og ikke har vedtatt dette, så kan vi være med å lage en opinion om denne saken, som kan bli lagt merke til, sier Larsen.

Markering utenfor asylleir

Markering tidligere denne uken utenfor Vestleiren i Sør-Varanger, hvor asylsøkere skal fraktes tilbake til Russland, hvor de kom fra høsten 2015.

Foto: Ida Karine Gullvik/NRK

Selv om dette ikke er en direkte samepolitisk spørsmål, er Vibeke Larsen glad for det synet som samepolitikere viser i denne saken, spesielt på sosiale medier.

Kan ta grep

Vibeke Larsen håper Stortingsflertallet nå tar grep og stopper disse deportasjonene.

-Det er ingen skam å snu og justere asylpolitikken til også å ivareta en human behandling av asylsøkerne, og oppfordrer stortingsflertallet på det sterkeste til å sikre at de med reelt beskyttelsesbehov ivaretas i henhold til flyktningkonvensjonen, og ikke sendes til en usikker fremtid i Russland, avslutter Larsen

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK