Hopp til innhold

– Mandag viser vi fram verdens fineste plagg

Den nasjonale samiske koftedagen markeres for tredje gang. Leder i ungdomsorganisasjonen Noereh, Isalill Kolpus, håper at samer i hele verden deltar i markeringen.

Noereh landsmøte

På Noereh sitt landsmøte er det vanlig å se mange koftekledde ungdommer. Mandag kan det hende at nettopp du ser en person med kofte på bussen, i butikken eller et annet sted.

Foto: Marita Kristin Eilertsen

– Jeg skal ha på meg samekofta mi fra morgenen av når jeg reiser med tog fra Oslo S til Oppegård, der jeg underviser på en skole, og på kvelden gleder jeg meg til å treffe andre koftekledde i Oslo, sier Isalill Kolpus.

Koftedagen ble for første gang markert 10.april i 2014 . Ved å ta på seg kofta en helt vanlig hverdag er man med på å synliggjøre det samiske og styrke den samiske identiteten, mener ungdomsorganisasjonen Noereh, som har tatt initiativet til denne markeringen.

Flyttet fra søndag til mandag

Isalill S. Kolpus

Isalill Simonsen Kolpus er stolt av sin samiske kofte og gleder seg til å vise den fram på koftedagen.

Foto: Privat/Arnt-Christian Rist Isaksen

I og med at 10.april i år falt på en søndag er markeringen av koftedagen flyttet til 11.april. På sosiale medier er det enkelte som har uttrykt forvirring ved denne endringen.

– Vi forstår at enkelte synes at dette er litt rart all den tid vi har erklært at 10 april er nasjonal samisk koftedag, men hele poenget er at denne markeringen og synliggjøringen bør skje på en helt vanlig hverdag, og derfor er markeringen flyttet til mandag, forklrarer hun.

De som deler koftebilder med emneknaggen #‎gápptebiejvve‬, er med i trekningen av to festivalbilletter til årets Márkomeannu-festival, lover Noereh.

– Har en jobb å gjøre

Foreløpig virker det som samer i Norge er mest oppmerksomme på denne dagen, slik blant annet Sameradioen.se nylig skrev på sine nettsider.

Organisasjonen jobber for å få samer i de andre nordiske landene og Russland med i markeringen.

– Jeg har jo sett oppslag om at koftedagen ikke er så godt kjent ennå for eksempel i Sverige, slik at vi har fortsatt en jobb å gjøre for å flere samer til å være med i denne markeringen, sier Kolpus.

Erlend Elias Bragstad.

Kjendisstylist, blogger og realitystjerne Erlend Elias Bragstad fra Tysfjord i Nordland viser stolt fram sin kofte.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– La hele verden se kofta

Selv om det i første omgang er viktig at resten av befolkningen i de landenene som samene tradisjonelt har bodd i får bedre kunnskap om samisk kultur, så håper ungdomslederen at samer mandag tar på seg kofte, uansett hvor de er den dagen.

– Jeg håper at samer over hele verden tar på seg kofte i morgen og går stolt i den på jobb, på skolen, på universitetet eller i barnehagen, sier Isalill Kolpus, som opprinnelig er fra Sør-Varanger i Øst-Finnmark.

Ungdomsorganisasjonens lokallag i Tromsø og Oslo har også invitert koftekledde til å møtes på kafe mandag kveld.

Folk i Nesseby samlet for MGP postkort

I Nesseby i Øst-Finnmark hadde mange av kommunens innbyggere ikledd seg den samiske folkedrakten under MGP-filminnspilling med Agnete Johnsen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK