Hopp til innhold

– Må lære om tradisjonell utmarksbruk

Isak Thomas A. Triumf i Kautokeino elsker friluftsliv og har holdt mange kurs for samisk ungdom om bruk av naturen. Han er glad 2015 er Friluftslivets år fordi det kan være med på rette fokus mot bruken av naturen.

Isak Thomas A. Triumf

Isak Thomas Triumf har lært samisk ungdom om tradisjonell samisk høsting og bruk av utmarka. Her lærer Triumf ungdommen om kunnskapen med å fiske med garn under isen.

Foto: Marit Elin Kemi / NRK

Leder Ellinor Marita Jåma, i Norske Reindriftsamers Landsforbund, var blant de inviterte til åpningen av Friluftlivets år, i Tøyenparken i Oslo i dag. Der møtte hun blant annet leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken og Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, hvor de hadde samtaler om "Hva skal vi med naturen?".

Over hele landet er det i dag aktiviteter i anledning Friluftslivets år 2015.

– Spurt om å være med

Isak Thomas Triumf har også fått mange forespørsler om å være med i Friluftslivets år 2015, men mener tidspunktet i disse dager ikke passer for Indre-Finnmark.

– Ser jo at det skal være aktiviteter mange steder i Finnmark, som i Alta, og mange ordførere som skal overnatte ute i natt, men her i Indre-Finnmark passer ikke tidspunktet for slike uteaktiviteter, sier Triumf.

Han mener folk i Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby er spesielt flinke til å bruke naturen, hvor barn og ungdom også blir tatt med.

Har holdt kurs

Triumf har holdt mange kurs for skoler og andre interesserte, om tradisjonell samisk høsting og bruk av utmarka.

– Om noen uker skal jeg holde kurs om å sette ut rypesnarer, både for ungdom og litt eldre personer, for dette er kunnskap som mange ikke kan og som de ønsker å lære, også mange eldre samer.

Isak Thomas Triumf ønsker at tradisjonell samisk bruk av naturen ikke skal bli glemt, derfor har de titt og ofte kurs om utmarksforståelse, samt om kulturell høsting og bruk av utmarka.

– Kan hjelpe

Isak Thomas Triumf mener at Friluftslivets år 2015 først og fremst kan være nyttig for folk lenger sør i landet, selv om kanskje mange i de samiske områdene ikke har all kunnskap om utmarksbruk.

I år har man et spesielt fokus på nærmiljøet, helårsfriluftsliv, fritidsfiske og kulturminner.

– Alt som kan være på å stimulere folk til å bruke naturen er bra, derfor er jeg glad for slike initiativ som Friluftslivets år 2015, for det kan få flere ut, mener Triumf.

Spanderte kjøttsuppe

I skarve fjorten minusgrader ble Friluftslivets år åpnet utenfor Fylkeshuset i Vadsø, i Finnmark, ledsaget av bål og rykende varm reinkjøttsuppe.

Mange ville ha reinkjøttsuppe

Mange ansatte ønsket reinkjøttsuppe, som ble servet utenfor Fylkeshuset i Finnmark, i anledning åpningen av Friluftslivet år.

Foto: Finnmark fylkeskommune / Pressebilde

Sammen med ansatte fra Finnmarkseiendommen (Fefo) og Fiskeridirektoratet ble en iglo bygget, to lavvoer satt opp og kokvarm suppe trillet ut til ansatte. Noen hardhauser lovte å sove ute, og lavvoovnene nesten glødet, klar for sovegjester, skriver Finnmark fylkeskommune i en pressemelding om åpningen av Friluftslivets år.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK