Hopp til innhold

– Nå puster man lettet ut i mange av verdens kolonimakter

Valgresultatet bekrefter et sterkt ønske om mer selvbestemmelse, mener NRKs urfolksekspert – selv om skottene stemte «nei» til uavhengighet.

FC Barcelona-supportere støtter skotsk løsrivelse

Katalanere flagget også med skotsk flagg, under Champions League-kampen mellom Barcelona og Apoel Nicosia nylig. Barcelona er hovedstad i den katalanske regionen i Spania. – Men der kommer kampen for løsrivelse fra Spania til å fortsette i uforminsket styrke, til tross for at skottene stemte «nei» til løsrivelse, sier NRKs journalist og kommentator i urfolksspørsmål.

Foto: ALBERT GEA / Reuters

Magne Ove Varsi

Journalist og kommentator i urfolksspørsmål, Magne Ove Varsi, har fulgt valget i Skottland tett.

Foto: Maria Warsinska-Varsi

– Nå runger et lettelsens sukk blant mange kolonimakter verden over.

Det sier NRKs journalist og kommentator i urfolks spørsmål, Magne Ove Varsi.

Selv om nei-siden har vunnet folkeavstemningen om hvorvidt Skottland skal bli uavhengig fra Storbritannia, svekker ikke dette argumentene om økt selvstyre til minoritetsgrupper.

– Valget og valgresultatet i Skottland er interessante fra et samisk perspektiv. Det viser nemlig at regioner og minoriteter vil ha større bestemmelse over eget liv og egen hverdag.

– I nasjonalstatene er det majoritetsbefolkningen som styrer fordi de er i flertall.

– Vitner om misnøye mot sentralmakta

– Det at nesten halvparten av skottene ønsket uavhengighet fra Storbritannia, viser misnøye mot sentralmyndigheten i London, sier Varsi.

Valgresultatet er en derimot en «kalddusj» for separatister i verden, har Norges statsminister, Erna Solberg, uttalt etter at valgresultatet fra Skottland forelå.

– Ja, det har hun et poeng i – at det kan bli vanskeligere å argumentere for uavhengighet. Men dette gjelder nok ikke Catalonia-området i Spania, eller selvstyredebatten i samiske områder, sier Magne Ove Varsi.

– Men det Solberg sier gjelder nok først og fremst områder som Flandern, Veneto-området, og minst baskerenes område. For sistnevnte ligger i likhet med Catalonia, også under Spania.

– Og det finnes fullt av slike områder i verden som ikke får fokus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skuffede uavhengighetstilhengere på George Square i Glasgow

Flertallet i Skotlland stemte mot å løsrive seg fra Storbritannia. Scenene som utspilte seg på George Square i Glasgow, minnet litt om når Skottland taper viktige fotballkamper.

Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters

Katalanere fortsetter kampen

Det katalanske området er interessant i etterkant av det skotske valget, til tross for et skotsk «nei», mener Varsi.

– Ja, for der skal man stemme over uavhengighet fra Spania, uansett hva den spanske regjeringen i Madrid sier.

– Det er interessant hva Madrid-regjeringen gjør, når Catalonia gjennomfører avstemning om uavhengighet mot sentralregjeringens vilje, mener NRKs urfolksekspert.

Mellom Storbritannias myndigheter i London, og arrangørene av det skotske uavhengigsvalget, har det tross uenigheter vært en samstemthet om de demokratiske spillereglene.

– Men det er ikke en like god tone mellom Madrid-regjeringen og katalanerene, som det er mellom London og skottene.

Spansk statsminister ville stoppe skotsk EU-medlemskap

Fra spansk hold har man fulgt det skottske valget nøye, fordi man har fryktet konsekvensene i forhold til Catalonia, dersom ja-siden hadde vunnet.

Spanias statsminister hadde jo i forkant truet med å blokkere et eventuelt EU-medlemskap for et uavhengig Skottland. Det er fordi han har vært redd for hva et silkt resultat ville ha å si, i forhold til Catalonias ønske om uavhengighet, sier Varsi.

Grønland vd Danmark?

Forholdet mellom Grønland, og kolonistaten Danmark, bilr meget interessant fremover nå, ifølge Magne Ove Varsi.

Grønlenderene har fattet håp om å oppnå full uavhengighet fra Danmark.

– Men da må de klare å bygge opp en økonomi som bærer en egen nasjonalstat. Det spørs, mener Magne Ove Varsi.

– Ingen samisk separatisme

– Vil valget og valgresultatet i Skottland påvirke den samiske selvstyre-debatten?

– I Sápmi er sentralmakter og majoritetsbefolkninger, i forhold til minoriteter, alltid interessante.

Tidligere har både nåværende statsminister Erna Solberg (H), og tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) utspilt at «samisk selvstyre» er anstrengt begrep.

– Men det er høyst tvilsomt at det vil dukke opp noen samisk separatistbevegelse.

– Men dette viser at det ikke bare er den samiske minoritetsgruppe, som ønsker å bestemme over seg selv. Det blir spennende å se hva Sametinget gjør fra nå av, i den samiske selvstyredebatten, sier NRKs journalist og kommentator i urfolksspørsmål, Magne Ove Varsi.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK