Hopp til innhold

– Legg ned Sametinget

Svensk riksdagsmedlem har levert inn et forslag om å avvikle Sametinget.

Sametinget i Sverige, plenum

Forslagsstilleren mener at Sametinget ikke er et demokrati som Sverige verdig.

Foto: Ođđasat / SVT

Olle Larsson

Olle Larsson, Härjedalspartiet.

Foto: Magnus Igelström / SVT

Olle Larsson fra Härjedalspartiet har nå gjort alvor av det han lenge har lovet å gjøre. I et forslag til riksdagen krever han at Sametinget avskaffes.

– Sametinget er en statlig myndighet som er basert på etnisk tilhørighet og det hører ikke hjemme i et demokrati, argumenterer Olle Larsson i en intervju i Tidningen Härjedalen .

Olle Larsson har sittet i riksdagen på et av Sverigedemokraternas mandat, da en av de ordinære representantene har hatt mammapermisjon.

Nå er hans tid i riksdagen over, men før han sluttet leverte han inn ti forslag. Flere av dem berører samiske spørsmål og baseres på hans syn om at det er feil at samer har rettigheter på grunn av at de er Sveriges urfolk.

Om det ska finnas ett Sameting så finns det många andra folk och näringar som bör ha ett eget ting.

Olle Larsson, Härjedalspartiet

Larsson sa før sin tid i riksdagen at han vil jobbe for at Sametinget avskaffes. Nå gjør han sine ord til virkelighet og krever i en av de ti forslagene sine at Sametinget legges ned. Forslaget er datert 18. september 2013.

På linje med FrP

I synet på Sametinget og samiske rettigheter er Olle Larsson helt på linje med Fremskrittspartiet (FrP) i Norge.

I slutten av oktober 2011 foreslo fire stortingsrepresentanter fra FrP å legge ned det meste av opparbeidede samiske rettigheter i Norge.

I anledning et fremmet representantforslag fra FrP om at Norge skal å tre ut av ILO konvensjon nr. 169, nedlegge Sametinget, oppheve Finnmarksloven og avvikle forvaltningsområdene for samiske språk, ble det holdt høring i Stortinget torsdag 27.oktober 2011.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil legge ned Sametinget

Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Gjermund Hagesæter og Jan-Henrik Fredriksen foreslo for to år siden å legge ned Sametinget.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Bak forslaget sto FrP-representantene Åge Starheim, Gjermund Hagesæter, Jan-Henrik Fredriksen og Per-Willy Amundsen.

Forslagsstillerne mente Norges bruk av ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk har medført konflikter mellom mennesker på grunn av etnisk tilhørighet og som neppe var tilsiktet ved konvensjonens ratifikasjon med Stortingets samtykke.

Dette gjelder først og fremst opprettelsen Finnmarkseiendommen, og av en egen representativ forsamling basert på etnisk tilhørighet, Sametinget.

FrP-forslaget fikk imidlertid ikke noe gjennomslag i Stortinget . Det ble nedstemt.

FrP ser nå ut til å få regjeringsmakt hvis de fire borgerlige partiene klarer å komme til enighet, men folk innad i partiet sier at det er uaktuelt å fremme et nytt forslag om nedlegging av Sametinget i kommende stortingsperiode.


Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK