Hopp til innhold

– Legg ned Finnmarkseiendommen

Han mener nordtromsinger blir diskriminerte, hva gjelder jakt- og fisketilgangen i Finnmark. – Innfør lik pris for jakt og fiske for alle, er Arthur Tørfoss (FrP) sitt forslag.

Jeger, elgjeger

Illustrasjonsbilde: Elgjeger i anlegg.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Er du folkeregistrert som bosatt i Nord-Troms, må du forholde deg til andre vilkår for å få jakte elg innenfor fylkesgrensen til Finnmark – enn fylkets egne innbyggere.

I FeFos retningslinjer for Storviltjakt heter det blant annet (med NRKs uthevelser):

«Jegere utenfra Finnmark kan delta på lokale jaktlag så lenge jaktleder og flertallet av medlemmer på jaktlaget er bosatt i Finnmark.

Jaktlag utenfra fylket gis kun adgang til å jakte elg på finnmarkseiendommen dersom det etter reservetildeling fortsatt er ledige felter igjen» (ekstern lenke).

Hvorvidt dette er en god ordning eller ikke – på Sametinget strides representanter fra nordtroms seg i mellom, om nettopp dette.

Nylig fortalte blant annet NRK om misnøyen fra utmarksbrukere i Nord-Troms, for differensieringen på fiskekortpriser mellom finnmarkinger og ikke-finnmarkinger.

Sametingsrepresentant Arthur Tørfoss (FrP) mener dette er en diskriminerende ordning, og vil legge ned FeFo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finnmark fylke

Finnmark har svært ettertraktede jakt- og fiskeområder, og dermed oppstår uenighetene om lik eller ulik tilgang og pris, mellom fast bosatte og tilreisende.

Foto: Piera Balto / NRK

Vil ha lik pris og tilgang

Arthur Tørfoss

FrPs sametingsrepresentant fra Nord-Troms, Arthur Tørfoss, vil legge ned FeFo.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

FeFo ble etablert i juni 2006, og har dermed vært gjeldende i seks år (se faktaboks øverst i artikkelen).

Det er lenge nok for Fremskrittspartiet.

– Ja, løsningen er å legge ned FeFo – da løser vi dette. La folk fra andre deler av landet få betale likt, og la folk få jakte elg i Finnmark, sier FrPs Arthur Tørfoss.

– Ikke diskriminering

Willy Ørnebakk (Ap) er Sametingsrepresentant fra Gáisi valgkrets, som blant annet omfatter Nord-Troms.

Han er ikke enig med Arthur Tørfoss i at nedleggelse av FeFo er en god løsning.

– Jeg er veldig skeptisk til kun etter få år, å åpne for å revidere Finnmarksloven. Denne loven er et meget skjørt arbeidsstykke. Det er et skjørt kompromiss som ligger bak loven, sier Ørnebakk.

Willy Ørnebakk

Arbeiderparti-representant, Willy Ørnebakk, også han fra Nord-Troms.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Frem heller krav til Finnmarkskommisjonen

Sametingsrepresentant Willy Ørnebakk lanserer et annet forslag som han mener er et bedre alternativ enn nedleggelse av FeFo.

– Den korrekte fremgangssmåten er å fremme krav til Finnmarkskommisjonen, når den starter sitt arbeid i områdene i Vest-Finnmark. Hvis man mener man har tradisjonell bruk, og har brukt områdene historisk, så er det også åpent for personer i Nord-Troms til å fremme sine krav her, sier Willy Ørnebakk.

Guldal ášši:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK