Hopp til innhold

– Kvener er ikke noe urfolk

Tidligere sametingspresident mener at det kvenske språket bare er en finsk dialekt.

Kippari-festivalen 2008 i Børselv

Hvert år arrangeres Kippari-festivalen i Børselv hvor kvenene møtes.

Foto: Ságat

Sametingspresident Pekka Aikio

Pekka Aikio (65).

Foto: NRK

– Kvener kan ikke kalle seg selv for urfolk. De er jo opprinnelig finner, hevder tidligere president i Sametinget i Finland, Pekka Aikio.

– Kvensk er heller ikke et eget språk, men bare en finsk dialekt, mener Aikio.

LES OGSÅ: Usikkerhet om kraniers utspring

LES OGSÅ: Vil levere tilbake samisk kranium

Aktualisert av hodeskaller

Kvenenes mulige status som urfolk ble nylig aktualisert av Sveriges kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth i forbindelse med debatten om levningene fra Rounala kirkegård kunne tilhøre kvener.

Sveriges kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth.

Lena Adelsohn Liljeroth.

Foto: Pawel Flato

I et intervju i forbindelse med denne saka nevnte kulturministeren det som en mulighet at levningene kunne være kvensk.

Dette ser Kvänlandsförbundet som en åpning for å få økte midler til forskning om kvener i Sverige, og om deres eventuelle status som ursfolk.

Gertrud Monlund er viseordfører i Kvänlandsförbundet og hun tror at kulturministerens uttalelse kan få stor betydning for kvenene i Sverige.

– Konkurrenter for samene

Tidligere president i Sametinget i Finland, Pekka Aikio, avviser kategorisk enhver form for spekulasjoner om kvenenes mulige status som urfolk. Han går heller ikke med på at kvensk er et eget språk.

– På finsk kaller vi kvensk for "peräpohjolais murre" (nord-österbotnisk dialekt). Det er ikke et eget språk, men grunnlaget for språket er finsk. Menneskene som snakker språket er finsktalende og i Finland finnes det jo også mange forskjellige dialekter. Derfor er ikke det kvenske språket noe urfolksspråk, argumenterer Aikio.

Den tidligere sametingspresidenten mener at slike feiloppfatninger som kom frem i forbindelse med hodeskalle-saka er altfor vanlige, men fortsatt like usant som det alltid har vært.

Aikio mener også at Sverige ikke har plass til to urbefolkninger.

– Hvis kvenene hadde fått en egen status som urfolk, så ville to urfolksgrupper ha konkurrert om denne posisjonen. Og dette ville jo vært til hinder for utviklingen til det samiske folket, hevder Pekka Aikio.

Pekka Aikio var ordstyrer (president) i Sametinget i Finland fra 1996-2008. Aikio har studert filosofi ved Universitetet i Uleåborg og tok mastergrad i filosofi i 1986.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK