Hopp til innhold

– Kort vinter kan avverge katastrofe

Ekstremt lav slaktevekt på reinkalver er alarmerende nyheter, mener forsker. Det kan ta mange år før dyrene blir mer robuste.

Torkild Tveraa

Seniorforsker Torkild Tveraa har forsket på reindrift i mer enn 15 år.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Vi har også tidligere fått rapporter fra Finnmark om at rein dør på grunn av avmagring allerede før jul. Hvis vi er heldige og får en god og kort vinter, da kan det gå fint. Blir det imidlertid en vanskelig vinter er det grunn til å forvente at flere dyr dør, sier seniorforsker Torkild Tveraa ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø.

Flere dyr kassert

Mattilsynet har i løpet av årets slaktesesong i Finnmark måttet kaste mer enn 260 reinskrotter.

– Sammenlignet med samme periode i fjor, er det en økning i antallet kasserte dyr i år, sier distriktssjef Hanne Marit Gran i Mattilsynet i Midt-Finnmark.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har nå tatt i bruk bøter for å få ned reintallet i Finnmark. Flere reineiere har fått varsler om bøter opp mot 140.000 kr per måned hvis reinflokken ikke slaktes ned til fastsatt reintall.

– Vi skal sikre en økologisk bærekraftig næring der dyrene ikke sulter ihjel, sier hun til NRK.

– Ikke overraskende

Både næringen og forskere er enige om at høy tetthet på rein gir lavere slaktevekter. Tall NRK har offentliggjort viser at en rekke distrikter i Vest-Finnmark har latt flokkene vokse den siste femårsperioden.

I noen tilfeller har slaktevekten på kalv vært på åtte kilo tidlig i årets sesong. Det er funnet simler som bare har veid 22 kg. I rapportene til Mattilsynet vises det hovedsaklig til avmagring:

«Dårlig muskelsatt, mager skrott. Ikke fett i ryggregionen, og kun gelatinøst fettvev på hjertet», heter det i en rekke vedtak tilsynet har fattet.

– Det er ikke overraskende at dyr med så lave slaktevekter kasseres. Sist vinter var vanskelig, og det har store effekter på slaktevektene nå i høst. En vanskelig vinter reduserer vektene mye. I tillegg har man i Finnmark hatt konkurranse om beitene. Når man får en kort sommer på grunn av en dårlig vinter, så blir kalvene små, sier Torkild Tveraa til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet

Reinskrotter

Kontrollerte reinskrotter på slakteriet. Disse er godkjent, men Mattilsynet har kassert flere i år sammenlignet med i fjor.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Burde veid mellom 20 og 25 kg

Han har blant annet forsket på reindrift, klimaets- og rovdyrenes påvirkning på næringen i mer enn 15 år. De fleste av studiene er gjort i nært samarbeid med utøvere fra næringen.

– Studier viser at en reinkalv som blir født om våren, kan være mellom 5 og 5,5 kg. Når disse da slaktes om høsten, så kan levendevekt være på mellom 40 og 50 kg. Slaktevekten er da cirka halvparten av dette, altså en plass mellom 20 og 25 kg, forklarer Tveraa.

Inneværende sesong startet i september og varer til februar neste år. NINA-forskeren sier man må avvente med konklusjonene til de gjennomsnittlige slaktevektene fra årets sesong foreligger.

Trenden den siste tiårsperioden er at slaktevektene har gått ned i hele Vest-Finnmark. Kjøttavkastning per dyr brukes også som en indikator på bærekraftig reindrift. Åtte-ni kilo avkastning per rein er et mål.

– Reinbeitedistriktene og siidaene som har krav om reintallsreduksjon, ligger gjennomgående langt under dette nivået, konkluderte en arbeidsgruppe i 2012.

Arbeidsgruppen vurderte konsekvensene av reintallstilpasningen. Gruppen besto av reineiere, Sametinget og flere departementer.

– Sårbare mot vinteren

Okserein på halvannet til to år er også kassert denne høsten, viser rapportene fra Mattilsynet. Noen av disse har hatt vekter ned til 14 kg. I de fleste distriktene i Øst-Finnmark er årskalvene tyngre enn dette.

– Dette er halvparten av snittvekta på okserein for 10-12 år siden. Utfordringene med de lave vektene er levedyktigheten til disse. Hvis det kommer en vanskelig vinter så er dyrene sårbare, det viser historiske fakta fra Finnmark, sier seniorforsker Tveraa.

Forskning har dokumentert at særlig små simler er sårbare om vinteren. Derfor forventes det at disse produserer færre kalver når neste sommer kommer.

Seniorforsker Torkild Tveraa mener dette er en negativ spiral.

– Kan ta lang tid

– Man klarer ikke å snu denne utviklingen i løpet av et år. De vanskelige forholdene tar man med seg videre i neste sesong også. Dette vil vare i flere sesonger, og den negative trenden i reindrifta i Finnmark snur man ikke på en-to-tre. Det kommer til å ta mange år, sier han.

Tveraa sier det kan gå lang tid før næringen kan se virkningene av reintallsreduksjonen.

– Vi vet at dyr som fødes små, og som fortsatt er små som voksne, produserer dårlig. Det gjør de gjennom hele livet sitt. Man må få store kalver som vokser opp under gode betingelser. Kanskje ti år fram i tid begynner man å bære frukter av det, sier NINA-forskeren.

Korte nyheter

  • Skånland: Besøksforbud på sykehjem grunnet omgangssyke

    Ifølge et tips Harstad Tidende har fått tips om at Skånland sykehjem i Tjeldsund kommune er stengt for besøkende på grunn av et smitteutbrudd.

    En pårørende av beboer på et sykehjem i Tjeldsund kommune i Sør-Troms mener sykehjemmet i Skånland er avstengt på grunn av smitteutbrudd.

    Det skriver Harstad Tidende.

    – Jeg skulle besøke noen som bor der, men fikk ikke komme inn. Det har vært stengt for besøk en ukes tid, sier tipseren til Harstad Tidende fredag ettermiddag.

    Ifølge ordfører i Tjeldsund kommune, Robin Ridderseth, er det ikke en farlig situasjon.

    – Det minner mest omgangssyke, og er ikke et alvorlig utbrudd. Det er likevel innført besøksrestriksjoner, som oppheves i løpet av helgen, sier ordføreren til NRK.

  • Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar

    Stáhtaráđis gonagaslaš šloahtas odne lea stáhtaministtar, Jonas Gahr Støre, almmuhan iežas stáhtaráđđemolsašumiid.

    Jan Christian Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar.

    Romsalaš Cecilie Myrseth lea nammaduvvon ealáhusministtarin ja Marianne Sivertsen Næss lea ođđa guolástusministtar.

    Marianne Sivertsen Næss lea Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji ja dál son lea vuosttas háve nammaduvvon stáhtaráđđin.

    Ekstraordinært statsråd
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Bekreftet: Vestre blir ny helseminister

    Jan Christian Vestre blir helseminister etter Ingvild Kjerkol. Cecilie Myrseth blir næringsminister, mens Marianne Sivertsen Næss blir fiskeriminister.

    Vestre (Ap) kommer fra jobben som næringsminister. Det blir Myrseth (Ap) fra Troms som overtar etter ham. Sivertsen Næss (Ap) fra Finnmark er et nytt fjes i regjeringen og kommer fra rollen som leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    De tre ble presentert på Slottsplassen etter et ekstraordinært statsråd på slottet fredag.