Hopp til innhold

– Kjempeflott at kommunen anerkjenner det samiske

Det samiske navnet på Fauske kommune er nå godkjent. – Enda mye å gjøre med det samiske, inngå samarbeidsavtale med Sametinget, foreslår en innbygger.

Fauske kommune

I tiden fremover vil bare det norske navnet prege denne steinen. – Vi begynner med skiltene først, forklarer ordføreren.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Kjempeflott at politikerne i Fauske anerkjenner at det er en samisk kommune. Et samisk navn forplikter kommunen til å ivareta samiske interesser.

Det sier fauskeværingen Lennart Ranberg som en reaksjon på at Fuosko suohkan nå er godkjent som det samiske navnet for Fauske kommune.

– Enda mye å gjøre

– Kommunen har enda mye arbeid å gjøre. For eksempel innenfor kultur, oppvekst og eldreomsorg, mener Ranberg, som er styreleder for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe.

– Fauske bør engasjere seg mer for det samiske i kommunen, og ikke bare én fremvisningsdag akkurat på samenes nasjonaldag. Det samiske bør synes året rundt.

Pitesamen foreslår også en samarbeidsavtale med Sametinget.

Lennart Ranberg

Lennart Ranberg håper på mer samisk aktivitet i Fauske.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Tar stegene fremover

Ordføreren i Fauske erkjenner at kommunen gjerne kan gjøre mer for det samiske.

– Det er godt mulig at vi ikke har vært så flink med den samiske kulturen, men vi er på vei og tar stegene fremover nå, svarer ordfører Jørn Stene (Felleslista), og understreker:

Det er viktig å få frem dem samiske kulturen. For det er ikke til å legge skjul på at Norge ikke har en god historie å vise til hva som gjelder det samiske.

Jørn Stene, Ordfører i Fauske

Ingen planer

–​ Har dere noen konkrete planer for hvordan kommunen skal jobbe med det samiske?

– Nei, jeg skal ikke si at vi har konkrete planer. Men ved å sette et samisk navn på kommunen setter man det samiske på dagsordenen.

Ordføreren ønsker gjerne tilbakemeldinger på hva kommunen kan gjøre.

– Jeg synes at han skal sende et skriv til Fauske kommune om hvordan vi kan få frem den samiske kulturen. Det vil vi sette pris på. Ta initiativet så skal vi ta en seriøs behandling av det i formannskapet og ta en skikkelig diskusjon på dette.

Jørn Stene

Ordfører Jørn Stene (Felleslista) er åpen for forslag på hvordan kommunen kan satse på det samiske.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Avtale med Sametinget

For pitesamen Lennart Ranberg er nabokommunen Bodø en foregangskommune som lykkes med sin samiske satsning.

– Jeg håper at også Fauske inngår en skriftlig avtale med Sametinget, slik som nabokommunen Bodø har gjort, sier en engasjert Ranberg, og nevner hva Bodø har fått til:

– De har mye samisk på kulturhuset, Stormen bibliotek, Nord universitet og Nordlandsmuseet. Og det arbeides også med å få et samisk språksenter til byen. I tillegg har de mange arrangementer i løpet av året.

Skal se på saken

Ordføreren lover å se på saken.

– Med det initiativet som nå er tatt så ligger det en forpliktelse for oss å se på saken. Så det følger vi opp, og tar det opp med rådmannen slik at vi får en sak på det, svarer Jørn Stene.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum