Hopp til innhold

Ikke imponert over kartverket

– Statens kartverk gjør seg vrange inntil det komiske når de hevder at flerspråklige vegskilt er «forvirrende», sier den påtroppande Målungdoms-lederen

Vebjørn Sture

Påtroppende leder, Vebjørn Sture, i Norsk Målungdom.

Foto: Odin H. Omdal

Målungdommens leder er ikke imponert over at kartverket etter hans mening nå vil pålegge tospråklege kommunar å holde seg til étt-språklige skilt.

Reaksjonen fra Norsk Målungdom kommer etter at Statens Kartverk har reagert mot samisk-norske gate- og veinavn, som kartverket mener er ulovlige.

– Kommunene har ikke lov å vedta parallellnavn, har fylkeskartsjef i Finnmark og Troms, Arne Olav Berg, uttalt.

I følge Berg må adressenavn være entydige, slik at disse ikke skaper forvirring – og slik at disse kan lagres i databaser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bilde

Dette er ulovlig ifølge Statens Kartverk.

Foto: Mathis Eira / NRK

«Kartverket demonstrerer ein heilt openbar mangel på forståing»

– Å skilte veger på både norsk og samisk er et viktig tiltak, både for å heve statusen for samiske språk, men også for å gjøre samisk synlig i hverdagen for de som brukar det. Kartverket demonstrerer en helt åpenbar mangel på forståelse for hvordan det er å være i en språklig mindretallssituasjon, argumenterer Vebjørn Sture i Norsk Målungdom.

Han mener kartverket setter seg på bakbena.

– Istedenfor å grynte om matrikkelloven, burde Kartverket ta initiativ til å endre de lovparagrafene som eventuelt måtte stå i vegen for flerspråklig skilting, sier Sture.

– Vitner om språklig sneversyn

Målungdommens påtroppende leder, Vebjørn Sture, mener styresmaktene burde oppmuntre til å skilte på flere språk i de områdene der dette er aktuelt.

– Å skylde på at flerspråklige skilt er «forvirrende», er så langt bak mål at det nesten ikke er til å tro. Det finnes bøttevis av flerspråklige land som mestrer dette helt fint. Å hevde at det ikke kan fungere i Norge, vitner først og fremst om språklig sneversyn, avslutter Sture.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.