Hopp til innhold

– Selen kan ta mer laks enn lokale fiskere

– Hvorfor går dere rett i strupen på lokalbefolkningen, og samtidig overser predatorenes negative innflytelse på laksebestanden?

Laksemøte i Sirma

Det var stor interesse for det åpne folkemøtet i Sirma i går kveld. Oskar Trosten (innfelt) var en av de angsjerte på møtet.

Foto: Marja-Elina B. Varsi og Nils Henrik Måsø / NRK

Spørsmålet fra laksefisker Oskar Trosten fra Tana var rettet til Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Cirka 60-70 personer fra Karasjok, Utsjok og Tana var samlet til det åpne seminaret om laksefiskets fremtid i Tanavassdraget – en av verdens viktigste lakseførende vassdrag.

Arrangører for seminaret var Sirma bygdelag og Laksefiskeforeningen for Tanavassdraget.

Bakgrunnen for møtet var forslaget fra Tanavassdraget fiskeforvaltning om midlertidige fiskeregulerende tiltak for fisket i den norske delen av Tanavassdraget (ekstern lenke).

Også i forbindelse med de forestående reforhandlingene av overenskomsten mellom Norge og Finland, vurderes det innskrenkinger av det tradisjonelle laksefisket.

Biolog Kjell-Magne Johnsen forklarte at situasjonen for mange av laksebestandene i Tanavassdraget er kritisk lav.

– Beskatningen av disse bestandene er langt over det nivået disse bestandene tåler, sa Johnsen med henvisning til ulike forskningsrapporter.

– Hvorfor retter dere pekefingeren til oss lokalbefolkningen? Hva med predatorer og turister, undret Oskar Trosten.

– Viktig med lokale kunnskaper

Steinar Pedersen

- I kampen om laksebestandene er viktig å ta hensyn til tradisjonelle kunnskaper som lokalbefolkningen har, mener historiker Steinar Pedersen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Heller ikke historiker Steinar Pedersen er sikker på om det nye forvaltningsorganet leter etter årsakene på riktig sted. Pedersen som til daglig er førsteamanuensis ved Samisk Høgskole i Kautokeino, var en av hovedforeleserne på seminaret.

Han mener at dagens forvaltningsmyndigheter kan ha mye å lære av hvordan lokalbefolkningen tidligere tradisjonelt har forvaltet predatorer – slik som fugler, fisk og dyr som spiser laksesmolt og laks.

– Dette spørsmålet er særlig relevant fordi de biologiske rapportene jeg har lest, faktisk ikke legger noen vekt på at predatorer kan ha en negativ innflytelse på bestanden, forklarer Steinar Pedersen. Og legger til:

– Biologene synes å bygge på en oppfatning av at predatorer er en naturlig del av naturen, og at de alltid har vært der.

Men i gamle dager hadde lokalbefolkningen egne måter å holde predatorene i sjakk slik at de ikke gikk utover laksebestanden.

– Det blir derfor viktig å finne ut av hvordan de ulike predatorene ble beskattet tidligere – sammenlignet med hvordan de beskattes i dag. Og der er forskjellen enorm, mener Pedersen.

Internasjonale bestemmelser

Han viser til at det gjennom flere lover, konvensjoner og forskningsetiske retningslinjer, er slått fast at tradisjonell kunnskap skal være en del av det arbeidet som gjøres av forskere og forvaltere, når man forbereder forvaltning av naturressurser.

– Ikke minst er det et fokus på urfolksinteresser i en slik sammenheng. Derfor vil det være en mangel i forhold til lov og regelverk, hvis tradisjonell kunnskap ikke er blitt trukket inn, ved fremtidige bestandsvurderinger av laksebestandene.

– Ulovlig å beskatte predatorer

I tidligere tider hadde lokalbefolkningen sine egne tradisjonelle måter å beskatte predatorene på. I dag er beskatningen enten ikke tillatt eller svært redusert.

Resultatet er en sterk økning av flere bestander. I den forbindelse trakk han fram både sel-, kobbe-, endebestander.

– Hvor mye laks, lakseyngel og laksesmolt tar disse? Ble disse beskattet før? Ja. Enn i dag? Nei!

Men det er også dukket opp en ny art, nemlig villmink.

– Hvor lenge har det vært mink ved vassdraget? Hvor mye mink er det? Hvor mye laks spiser den? Hvordan kan man øke beskatningen av den?

– Økende gjeddebestand

Men også endringene av garnfiskereglene i Tanavassdraget kan ha hatt betydning for at predatorene har økt. Det er ikke lenger tillatt å bruke samme trådtype og maskevidde på innlandsfiskegarn som tidligere.

– Har dette gitt grunnlag for økning av predatorer som for eksempel gjedde, lake og sjøørret?

– Mer systematisk turistfiske

Pedersen viste også til den dramatiske utviklingen av turistfisket, spesielt på finsk side av Tanavassdraget.

– Fangst av gytelaks med stang på grensestrekningen i Tana, foregår i et helt annet omfang og på en mer systematisk måte enn noen gang tidligere, mener Pedersen.

Pedersen viste til følgende utvikling:

  • I 1953 var det 215 fisketurister vassdraget.
  • I 1975 var antallet døgnkort 23570.
  • I 2002 – nesten 40000 døgnkort.

Etter dette sank salget noe, og var i 2008 nær 33000 kort, forklarte Pedersen.

– Gyteplasser blir nedauret

Men også den omfattende hyttebyggingen på finsk side, med graving av tomter og tilførselsveier, kan ha en negativ virkning på laksebestanden.

– Mange spør seg om dette, sammen med den ordinære veibyggingen på hver side av elva, har medført mer sand i vassdraget, og dermed nedauring av gyteplasser.

Denne problematikken er heller ikke av ny dato, mener Pedersen.

– Tilsanding av gyteplasser som en konsekvens av gullvaskefelt langt oppe i Karasjokvassdraget, ble observert av fiskerikonsulenten og omtalt som et problem, allerede for mer enn seksti år siden, forteller Pedersen.

Et annet spørsmål som mange stiller, er om veibyggingen også kan ha hatt negativ innflytelse på bestanden, gjennom at stikkrenner og bruer har sperra adgangen for lakseyngel til tidligere oppvekstbekker.

Planlegger nytt forskningsprosjekt

Steinar Pedersen forteller at Samisk Høgskole planlegger et eget forsknings- og utredningsprosjekt over tre år på forvaltning av Tanavassdraget.

Siktemålet er å samle inn, bearbeide, systematisere og tilgjengeliggjøre tradisjonell erfaringsbasert kunnskap, blant sjø- og elvefiskere, om laks og naturgitte forhold som påvirker laksebestanden.

– I erkjennelsen av at lokalbefolkningen har flere tusenårig tradisjon og erfaring med å forvalte laksebestandene, er det viktig at denne erfaringen og kunnskapen trekkes aktivt med i forbindelse med forskning og forvaltning.

Opplysningen ble godt tatt imot blant seminardeltakerne i Sirma.

Ingvald Guttorm mente at forskninga også må omfatte forurensing av Tanavassdraget.

– Jeg er slett ikke enig med Tanavassdragets fiskeforvaltning om at det er rent vann i Tanavassdraget. Jo flere hytter som bygges langs vassdraget, jo mer forurenset blir elva. Men også landbruket forurenser, mener Guttorm.

– Ikke tid å vente

Kjell-Magne Johnsen

Laksebiolog Kjell-Magne Johnsen mener at det haster med nye reguleringstiltak.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Biolog Kjell-Magne Johnsen ved Tanavassdragets fiskeforvaltning medgir at det planlagte forskningsprosjektet kan være nyttig.

– Fra tidligere forskning vet vi allerede mye om hvilken virkning predatorer har på laksestammene. Vi vet ikke like mye om lokalbefolkningens tradisjonelle kunnskaper om lakseforvaltningen, forklarer Johnsen.

– Men situasjonen for laksebestanden er så kritisk i dag, at vi ikke har tid til å vente på ny forskning før reguleringstiltak settes i verk.

– Folkemøtet i Sirma satte veldig fokus på predatorenes virkning på laksebestandene. Men de synes åpenbart å ha glemt virkningen som den enkelte fisker har på beskatningen av laksebestandene. Hovedproblemet i dag er at det fiskes for mye laks i vassdraget i dag, forklarer Johnsen.

Direktør Hans Erik Varsi er uenig med påstandene om at de har gått til strupetak på lokalbefolkningens laksefiske.

– Vi prøver å tilrettelegge forholdene slik at fiskeberettigede kan fiske laks også i fremtiden. Men vi må bare erkjenne at dagens fiskeregler er gått ut på dato, sier Varsi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK