– Hvem skal da bære språket?

– De samlede inngrepene gjør at dette distriktet kanskje bikker under. La oss si at vi forsvinner. Hvem er det da som skal bruke språket? For det er reindriften som er det bærende for å bevare språket.

Slik lyder den dystre spådommen til Per Johan Westerfjell i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.

• Les også: – Er det plass til både reindrift og vindkraft?

Sørsamisk er alvorlig truet

En klage har blitt forfattet av distriktet til Westerfjell og Åarjel-Njaarke distrikt, til Olje- og energidepartementet. I den har de påpekt at det sørsamiske språket, og den sørsamiske kulturen vil være i fare dersom vindmølleparken kommer.

– Vi bruker det sørsamiske språket i den daglige driften av reinbeitedistriktet vårt. Det er det ikke mange igjen som gjør, forteller Westerfjell.

Han tror at dersom distriktet må opphøre sitt virke, så vil det sørsamiske språket ha mistet mye. På UNESCOs liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.

Få brukere og store avstander gjør at det er krevende å drive sørsamisk språkarbeid.

Følte seg forrådt

Den siste helga i juli i år hadde 170 personer samlet seg for å vise motstand mot vindmølleplanene til Fred. Olsen Renewables i Kalvvatnet, i Bindal kommune, i Nordland.

Vindmølleparken har fått konsesjon av Olje- og energidepartementet, med muligheter til å klage på vedtaket. I klagen fra reinbeitedistriktene, har de blant annet fremhevet følgende:

«Sørsamisk språk har veldig få anvendere. Språket er i fare for å dø ut. Denne saken må derfor ses i et større samiskspråklig og samiskkulturelt perspektiv, fordi utbyggingen vil dramatisk redusere det materielle grunnlaget for sørsamisk språk og kultur.»

I Kalvvatnet er det allerede utbygd en demningen, og store kraftlinjer. Mads Kappfjell, fra samme distrikt som Westerfjell, sa under demonstrasjonen mot vindmølleparkene at han føler seg forrådt.

Nettopp fordi de allerede har gitt fra seg arealer til utbygging av anlegg for fornybar energi.

– Vindmølleparker kommer aldri til å bli en pådriver

En som reagerer på vindkraftutbyggingen i Kalvvatnan er sametingsrepresentant Vibeke Larsen.

Vindkraftarroganse betegner hun behandlingen av konsesjonen, der vurderingen er gjort av Norges vassdrag og energidirektoratet (NVE), og behandlingen er gjort av Olje- og energidepartementet.

– Sørsamisk reindrift er den sterkeste bærebjelken for samisk språk og kultur. Vindmølleparker kommer aldri til å bli en pådriver og bærebjelke for det sørsamiske språket og kulturen, sier hun.

I NVE sin vurdering skriver de at vindkraftutbygging er med på å fremme samfunnsutvikling, og dermed også sørsamisk språk og kultur. I det er Larsen fullstendig uenig.

Reindrifta er ekstremt viktig som kulturbærer, mener hun, spesielt for den sørsamiske kulturen, go dermed språket.

– Sørsamisk språk og kultur henger på reindrifta, og får ikke reindrifta forutsigbare rammer, så kan vi se en større negativ trend for språket og kulturen i sørsamiske områder, spår Vibeke Larsen.

NVE skal vurdere klagen

Seksjonssjef ved NVE, Arne Olsen, sier til NRK at de først må lese klagen, som hadde frist 1. august, før de kan kommentere hvilken vurdering de vil komme med.

– Vi skal nå gå gjennom klagene, kommentere det, og i første omgang vurdere om vi finner grunnlag for å endre eller omgjøre vedtaket. I så tilfelle blir det altså sendt til Olje- og energidepartementet for endelig behandling, forteller Olsen.

Olsen sier at de i sin vurdering av vindkraftverkutbyggingen, som førte til at det ble gitt konsesjon, ikke har lagt stor vekt på det sørsamiske språket.

– Vi har ikke gått veldig tungt inn i det. Vi har først og fremst sett på virkningene for utøvelse av reindrift som foregår i området der vindkraftverket var planlagt.