– Laks og gruveslam hører ikke sammen

HØR:

Forrige uke hadde de et felles møte med Klima- og miljødepartementet om saka. Norske Lakseelver og Norges Fiskarlag mener at man per i dag har altfor lite kunnskaper om hva dumping av gruveavfall kan påføre livet i havet.

– Derfor må det mer forskning til før ytterligere tillatelser gis, forklarer generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Han viser i den sammenheng til en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i 2013. Rapporten konkluderer med at det nesten ikke foreligger publiserte undersøkelser fra norske sjødeponier, og at man i stor grad må benytte generell og muligens utdatert kunnskap.

– Må ta lærdom

Nasjonale laksefjorder hvor det tidligere er blitt gitt utslippstillatelser, er Bøkfjorden i Finnmark og Ranafjorden i Nordland. Nå foreligger det nye søknader, henholdsvis i Repparfjorden i Kvalsund i Finnmark og Førdefjorden i Sogn og Fjordane.

– Et sjødeponi er rett og slett en frontkollisjon med intensjonene bak beskyttelsesordningen med nasjonale laksefjorder og lakseelver, forklarer generalsekretær Torfinn Evensen.

Både Norske Lakseelver og Norges Fiskarlag mener at kunnskapsgrunnlaget må styrkes betydelig før en søknad om utslippstillatelse til sjødeponi i Repparfjorden, Førdefjorden eller andre nasjonale laksefjorder kan behandles.

En ny forskning viser en større forurensningsfare ved gruveutslipp i Repparfjorden enn tidligere antatt .

Tonnevis av årlige utslipp

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har allerede godkjent reguleringsplanene for en gruvevirksomhet i Kvalsund. Miljødirektoratet skal nå behandle søknad om utslipp etter forurensingsloven.

Søknaden inneholder utslipp av cirka to millioner tonn delvis tungmetallholdige gruveavfall og kjemikalier i Repparfjorden hvert år i forbindelse med kobberutvinning.

• LES OGSÅ: Natur og Ungdom sier nei til døde fjorder
• LES OGSÅ: Redegjorde for Nussir-innsigelse
• LES OGSÅ: Sametinget redd for miljøet
• LES OGSÅ: Frykter for at nasjonal laksefjord kan bli en søppelfylling
• LES OGSÅ: Varsler sivil ulydighet mot gruvevedtak
• LES OGSÅ: – Morsmelk blir forgifta

Søknaden i Førdefjorden innholder enda større årlig utslipp, cirka seks millioner tonn. Utslippene er omsøkt like utenfor grensa til den nasjonale laksefjorden, i vandringsruta for laksesmolt for Nausta.

• LES OGSÅ: Nordic Mining trur på gruvedrift i Naustdal
• LES OGSÅ: Langt over 100 menneske møtte opp for å protestere mot gruvedrift
• LES OGSÅ: Går saman i kampen mot gruvedrift

– I strid med Stortingets intensjon

Generalsekretæren i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, mener at regjeringa bør ta innover seg bakgrunnen for hvorfor Stortinget i 2002 etablerte et beskyttelsesregime for nasjonale laksefjorder og lakseelver.

– Dette ble iverksatt på grunnlag av historiske erfaringer som stort sett viser at villaksen har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang. Repparelva er en av landets viktigste lakselveelver, og da kan man ikke tillate utslipp som kan skade villaksen, mener Evensen.

Per i dag finnes det 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder i Norge.

Formålet er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensing og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområder.

– Føre-var-prinsippet må gjelde

Forskningsrådet har i mars i år bevilget 28 millioner kroner til et forskningsprosjekt om sjødeponi knyttet mineralnæringen. Prosjektet skal gjennomføres av Sintef som Skandinavias største uavhengige forskningskonsern.

Norges Lakseelver og Norges Fiskarlag mener at regjeringa må ta seg tid til å vente på resultatene av denne forskninga før det gis tillatelser til nye sjødeponier.

– Inntil dette foreligger, må vi la føre-var-prinsippet gå foran. Tvilen må komme villaksen og kysttorsken til gode, mener Evensen.

– Truer gyteplasser for torsk

Dersom utslippstillatelse skulle bli gitt, krever Norske Lakseelver at det blir stilt svært strenge vilkår for utslipp og at det settes i gang en miljøovervåking.

– I tillegg må det også på forhånd foreligge avtalte tiltak som må gjennomføres dersom noe skulle gå galt. Dette kan være for eksempel avbøtende tiltak og stopp i utslippet.

HØR:

Rammevilkårene som Norges Lakseelver setter, støttes fullt ut av Norges Fiskarlag.

– Men i tillegg til trussel for villaksen, kan dumping av gruveslam og -kjemikalier også være en trussel for gyte- og oppvekstområder for kysttorsken, mener fiskarlagets leder Kjell Ingebrigtsen.

Han understreker at Norges Fiskarlag er ikke imot dumping av gruveavfall i Repparfjorden eller andre norske fjorder, hvis det gjøres på en forsvarlig måte.

– Men per dags dato foreligger det ikke tillitsvekkende dokumentasjon på at gyte- og oppvekstområder blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

– Strider mot forurensningsloven

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, mener det er grunn til å stille spørsmål ved om Miljødirektoratets praktisering av forurensningsloven skjer i fullt samsvar med Stortingets forutsetninger.

– Vi har i lang tid erfart at hensynet til mattrygghet, gyteområder og norske fiskere som regel har blitt oversett i behandlingen av søknader om forurensede utslipp. Dette må endres dersom vi skal oppnå en tillitsvekkende forurensingsforvaltning.

– Norsk fiskerinæring er en viktig matprodusent også i global målestokk. Da er vi avhengig av å kunne selge fisken. Og en ren og produktiv kyst er avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi, forklarer Ingebrigtsen.

Ingen kommentarer

Men representantene fra Norges Fiskarlag og Norske Lakseelver fikk ingen konkrete løfter fra miljøvernministeren.

Søknadene om sjødeponi er nå til behandling i Miljødirektoratet. Siden Miljøverndepartementet er ankeinstans, ønsker de ikke å kommentere saka før det foreligger en avgjørelse fra direktoratet.