– Fortsatt skjerpet grensekontroll

– De iverksatte tiltakene, blant annet skjerpet grensekontroll, vil fortsatt bli opprettholdt. Politidistriktet avventer nærmere ordre fra POD før en eventuell endring av tiltakene, uttaler fungerende politimester Laila Søndrol i Øst-Finnmark politidistrikt.

Hun forklarer at for publikum vil dette innebære fremdeles skjerpet grensekontroll med synlig bevæpnet politi på grenseovergangene i distriktet.

– Ikke krav om pass

I forbindelse med innføringen av den skjerpede terrorberedskapen i Norge 23, juli, er det også kommet et krav om at innreisende til Norge har med pass.

Dette kravet gjelder ikke alle reisende til Norge fra Finland.

– Når det gjelder grenseovergangene mellom Norge-Finland er det ikke krav om pass for Schengen-borgere, men man må være forberedt på å kunne legitimere seg med ID-kort (førerkort, bankkort, og lignende) ved grensekontroll, forklarer Søndrol.

Søndrol sier at informasjonen som politiet har inneholder ikke trusler mot konkrete objekter eller personer. På nåværende tidspunkt er det ikke holdepunkter for å anbefale at folk skal ta spesielle forholdsregler.

– Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om det skulle komme noen endringer, sier Søndrol.

– Fortsatt forhøyet politiberedskap

Politiberedskapen er fortsatt forhøyet, men kan bli redusert etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) søndag vurderte trusselen mot Norge som noe redusert.

– Den nye trusselvurderingen gjør at Politidirektoratet vil vurdere hvilke tiltak som kan endres. Dersom noen tiltak tas bort, vil vi se på kompenserende tiltak. Det vil ta tid å gjøre denne tiltaksvurderingen. Derfor vil vi opprettholde det nåværende beredskapsnivået kommende døgn, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til politi.no.

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Benedicte Bjørnland, beskriver trusselen mot Norge som noe redusert.

– Den er fortsatt alvorlig og uavklart, og PST jobber med stor intensitet for å få den avklart, sier hun.

Politiet mottok onsdag 23. juli informasjon om at noen planlegger å gjennomføre en aksjon mot Norge.

– Vi vet fortsatt ikke om dette er opplysninger som stemmer. Vi vet heller ikke hvor et mulig angrep kan skje, sier politidirektør Humlegård.

– Kan føre til at det høyreekstreme miljøet vokser

Fokuset på ekstrem islamisme gir næring til islamfiendtlige grupper, sier eksperter.

I fjor førte drapet på en britisk soldat til antiislamske demonstrasjoner og angrep på moskeer.

– De blir lettere å rekruttere, mobilisere, de får næring og gjødsel til å skape en vi-og-dem-følelse, sier Nordens fremste terrorforsker Magnus Ranstorp.

– Derfor er det ekstremt viktig nå at det blir fokusert på at disse ekstreme gruppene som ISIL og Al Qaida ikke representer en religion, men kriminelle fanatikere. Det har også myndighetene et ansvar med å formidle, mener Ranstorp.

I fjor ble en britisk soldat halshugget og drept på åpen gate i London. To islamister sto bak det grusomme drapet, og høyreekstreme briter gikk i etterkant løs på flere moskeer.

Jacob Ravndal er doktorstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han mener det som skjedde der er et eksempel på gjengjeldelsesaksjoner som skjer utført av enkeltindivider.

– Det organiserte høyreekstreme miljøet i Norge er veldig lite, men det kan heller få utslag i at enkeltindivider gjennomfører angrep, sier Ravndal.

Han tror at rekruttering av betydning først vil skje hvis Norge faktisk ble rammet av terror.