Hopp til innhold

– FeFo bør ikke drive næringsvirksomhet

– Finnmarkseiendommen (FeFo) bør på sikt avvikle sitt eierskap i Finnmark Kraft AS, mener fylkesrådmannen i Finnmark.

Øystein Ruud

– Det er ikke kommersielle interesser, men grunnforvaltning til beste for befolkningen i Finnmark, som skal være hovedrollen til FeFo, mener fylkesrådmannen i Finnmark, Øystein Ruud.

Foto: Bjarne Riesto / Finnmark fylkeskommune

Saka skal opp til fylkestingsbehandling den 29. oktober i forbindelse med utarbeidelse av et strategidokument for Finnmarkseiendommen (FeFo).

Og fylkesrådmann Øystein Ruud er klar i sin tilrådning: FeFo skal ikke investere i selskaper som driver næringsvirksomhet. Blant annet fordi dette etter hans mening strider mot det generelle prinsippet for overskuddsanvendelse. Denne slår fast at overskuddet skal benyttes til allmennyttige formål som kommer fylkets befolkning til gode.

– På samme tid kan eierskap i kommersielle selskaper føre til uheldige interessekonflikter, mener fylkesrådmannen.

Bakgrunnen for saka er at Finnmarkseiendommen (FeFo) har kjøpt seg inn med 12,5 prosent eierskap i Finnmark Kraft AS og betalt 7,5 millioner kroner av egne midler.

– Det kan bli krevende å balansere mellom rollen som både eier og forvalter når Finnmark Kraft AS skal investere i større kraftprosjekter, mener rådmannen.

– Uheldig dobbeltrolle

Forsker Ivar Bjørklund

Gjennom sitt engasjement i Finnmark Kraft AS, har Finnmarkseiendommen satt seg sjøl inn i en meget uheldig dobbeltrolle, mener forsker Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Privat

FeFo medeierskap i Finnmark Kraft AS har tidligere skapt reaksjoner også i forsker- og juristmiljøet.

– FeFo har med dette blitt den berømmelige «bukken som passer på havresekken» , mener Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø.

Medeierskapet har etter hans mening ført FeFo inn i en alvorlig rollekonflikt:

– FeFo opptrer som deleier og forvaltningsorgan på én og samme tid. Som grunneier skal de ta stilling til søknaden om å opprette Fálesrášša vindkraft i AS - et prosjekt Finnmark Kraft AS samtidig er medeier i.

Fálesrášša vindkraft er eid av Aurora Vindkraft AS som er et samarbeid mellom Finnmark Kraft og Fred Olsen Renewables. Selskapet har fått konsesjon til å bygge og drive cirka 60 vindmøller med et installert effekt på inntil 180 MV.

– Egeninteresser

Konsekvensen av FeFos deleierskap i vindkraftverket, er at reindriftens interesser kan settes på sidelinjen, mener forsker Ivar Bjørklund.

– På den ene siden skal de forvalte grunnen til beste for samisk kultur og næring. På den annen siden kan de ha egeninteresser av å omgjøre reinbeitearealer til etablering av vindkraftverk.

Det samme har også jurist og leder i Samerådets menneskerettighetsavdeling, Mattias Åhren, påpekt. Han krever stans i vindmølleplanene :

– Gjennom sitt engasjement i vindkraftverket, er FeFo i ferd med å rive vekk grunnlaget for reindrifta i det aktuelle området i Kvalsund, mener Åhren.

Forventer en snarlig opprydding

Silje Karine Muotka

Også Sametinget har krevd opprydding i saka: – Vi ønsker ikke at FeFo skal eie selskaper som medfører endret bruk av utmark og avhendelse av fast eiendom, uttalte sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) til NRK i september i år.

Foto: Sander Andersen / NRK

Også Sametinget mener at medeierskapet i Finnmark Kraft kan ha ført FeFo inn i en uheldig dobbeltrolle .

– FeFo kan ikke eie selskaper som medfører endret bruk av utmarka, mener sametingsrådSilje Karine Muotka. Hun forventer at styret i FeFo snarest rydde opp i denne situasjonen.

Sametingsråd Silje Karine Muotka viser til at Samtingets plenum behandlet en sak om oppfølging av Finnmarksloven. Muotka sier at Finnmark fylkeskommune har hatt flere tidligere strategier, og forslaget som nå er fremmet er i tråd med den forrige strategien når det gjelder dette med næringsutvikling.

Muotka sier hun er spent på å følge fylkestingets behandling av denne saken.

Skal vedta et eget strategidokument

Saka vil bli tatt opp i fylkestinget i forbindelse med utarbeidelse av et eierstrategidokument for Finnmarkseiendommen.

Her vil Finnmark fylkeskommune beskrive sin nye eierstrategi oppgaver og forventninger til styremedlemmer som er oppnevnt av fylkestinget. Eierstrategien skal i tillegg være retningsgivende for Finnmark fylkeskommunens politikk i saker vedrørende Finnmarkseiendommen.

Retningsgivende dokument

FeFo har et styre på seks personer. Sametinget og fylkestinget i Finnmark velger tre medlemmer hver til styret. Kapittel to i eierstrategidokumentet tar for seg generelle prinsipper for oppføling av FeFo. Et sentralt punkt i dette kapittelet er at styremedlemmene som er oppnevnt av fylkestinget skal følge opp relevante planer og strategier som er vedtatt av fylkestinget.

Kapittel tre tar for seg de ulike virksomhetsområdene som FeFo er engasjert seg i. Disse er grunnforvaltning, utmarksforvaltning og friluftsliv og næringsutvikling.

Kapittel fire omhandler økonomien i FeFo og overskuddsanvendelse.

- Selv om FeFo skal ha en sunn og naturlig økonomi, så betyr dette ikke at selskapet trenger høyest mulig overskudd som mål for sin virksomhet, heter i tilrådningen fra fylkesrådmannen.

Vil ha bedre kommunikasjon

I strategidokumentet skal det også tas med et eget kapittel for kommunikasjon og rapportering.Her beskriver man hvordan FeFo bør arbeide for å oppnå bedre forankring og synlighet hos allmennheten og eierne.

Fylkesrådmannen mener at kommunikasjonsarbeidet må strykes dersom FeFo skal tilegne seg legitimitet og godt omdømme.

– Vanskelig overveielse

Også styreleder i FeFo, Marit Kirsten Anti Gaup, har tidligere vært bekymret for den dobbeltrolle som FeFo kan ha havnet opp i med aksjekjøpet i Finnmark Kraft AS. Men nå er hun mer forsiktig med sine kommentarer:

– Dersom vi selger aksjene, kan dette føre FeFo inn i en økonomisk uføre. Derfor må saka vurderes nøye før vi foretar endelig beslutning, svarer Gaup.

Saka skal ifølge henne opp til styrebehandling i førstkommende møte, den 5. november i Kirkenes.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK