– Favoriserer de store reineierne

– For å få inntekt er man nødt til å slakte rein. Når man slakter i flokken, så reduserer man også reintallet. Men hvis det er sånn at du kan få erstatning istedenfor å slakte, så kan du opprettholde en stor flokk. Det ligger i analysene vi har foretatt, sier seniorforsker Torkild Tveraa i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Reintallsøkning

NINAs analyser viser også at reineiere som får mye i rovvilterstatning også har hatt den høyeste veksten i reinflokkene.

– Derfor kan man si at erstatningene virker positivt på reintallet, altså man får en reintallsøkning, sier Tveraa til NRK.

Tall fra Statens reindriftsforvaltning viser at reintallet i Vest-Finnmark har økt med 9,5 prosent – fra 96.000 til 105.000 rein – i femårsperioden 2008-2012. Samtidig har antall dyr som er levert slakteriene, gått ned.

I perioden har tallet på rein det er søkt rovvilterstatninger for, økt med 46 prosent; fra 25.047 til 36.651 dyr.

• Les også: Her er oversikten

– Større inntekter fra erstatninger

NRKs sammenstilling viser at rovvilterstatninger utgjorde mellom 19 og 37 prosent av inntekten (kjøttinntekt, erstatning og direkte tilskudd) i Vest-Finnmark.

• Les også: Erstatninger blir en større del av inntekten
• Les også: Her er nøkkeltallene

– Vi er kjent med at det finnes reineiere som har større inntekter fra rovvilterstatningsutbetalinger enn fra salg av dyr til slakterier, sier direktør Ivar Ekanger i Statens reindriftsforvaltning til NRK.

Han vil ikke spekulere om hvorvidt noen utnytter erstatningsordningen.

– Det vet jeg ikke, men det er en uheldig situasjon. Erstatningsordningen var ikke ment å være en inntektskilde. Det skulle være en kompensasjon for tapt inntekt, sier Ekanger.

NRK har tidligere avdekket at rovvilterstatningene er i ferd med å bli en forholdsvis stor del av inntektene i mange distrikter i Vest-Finnmark.

• Les også: Reintallet holder seg høyt

En rein gir erstatning for 20

Erstatningsordningen favoriserer også reineiere med mange dyr - store reineiere.

Årsaken er enkel: Har vedkommende mange dyr, kan man sannsynliggjøre et større tap enn om man har få rein.

Det er Statens Naturoppsyn (SNO) som undersøker rein som kan være drept av rovdyr. Deretter behandler fylkesmannen søknadene om erstatning. Miljødirektoratet krever at fem prosent av de omsøkte dyra må være dokumentert drept. Resten - 95 prosent - er en skjønnsvurdering fylkesmannen foretar.

En påvist og dokumentert rein drept av rovvilt vil i gjennomsnitt utløse erstatning for cirka 20 rein.

• Les også: En rovviltdrept rein gir erstatning for 20 rein

  

– Favoriserer de store

Seksjonsleder Geir Østereng hos Fylkesmannen i Finnmark sier at hver søknad om erstatning vurderes individuelt.

Erstatningene vurderes ut fra hvor mange kadaver som er påvist drept av rovvilt. Registrerte forekomster i reinbeiteområdet har også betydning.

Antall rein påvist drept av rovvilt har ifølge fylkesmannen stor betydning siidagruppevis og distriktsvis.

– Reintallsfordeling internt i distrikt og siidagruppe har betydning for antall erstattet per siidaandel, og da kan det være slik at de med mest rein i siidagruppen og distriktet bli favorisert.

– Hvis du ser på den totale størrelsen på en flokk, så er det kanskje den største reineieren som har størst sannsynlighet for tap til rovvilt. Ved enkelte tilfeller kan dem komme bedre ut enn en som har færre rein, sier Østereng til NRK.

Må ha omlag 700 rein

Undersøkelser NRK har foretatt av de ulike tilskuddene reineierne har fått i femårsperioden 2008-2012, indikerer også tydelig at det er reineiere som har flere enn 600 rein som får mest i rovdyrerstatninger.

Grensen for å kunne motta tilskudd fra staten går ved 600 rein. Har man flere enn dette, er man ikke berettiget til å få tilskudd. Mange reineiere som har oppgitt høye rovdyrtap, har heller ikke fått de ordinære tilskuddene. Særlig gjelder dette for 2012.

En annen indikasjon på at det er de største som mottar mest i erstatning, finnes i tallene for hvor mange reinkalver som er født, som er slaktet og hvor mange som er meldt inn som tap.

Hvis en reineier oppgir et rovdyrtap på over 200 rein i året, innebærer dette at vedkommende må ha rundt 700 rein i vårflokk ifølge beregninger fra Statens reindriftsforvaltning.

Ser man på tallene i Ressursregnskapet og Totalregnskapet for reindriftsnæringen, har hovedtyngden av reineierne i Kautokeino og Karasjok mellom 300 og 500 rein. Dermed kan en med omlag 700 rein betegnes som en stor reineier.

– Blir belønnet

Nils Henrik Sara som nylig gikk av som leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), sier det er naturlig at folk med flest rein også vil kunne få større andel erstatning enn en med færre rein.

Han er imidlertid mest opptatt av å forklare hvorfor det oppsto en konkurranse mellom reineierne i Kautokeino og Karasjok om å ha størst flokk.

– Tilpasningen av reintallet startet dessverre i feil ende. Før man i det hele tatt kunne snakke om tall, burde grensene for siidagruppene beiteområder ha vært fastsatt. Men dette skjedde ikke, og det må myndighetene ta ansvaret for, sier han til NRK.

• Les også: – Staten bommer med rovdyrtall

Istedenfor skapte dette en posisjonering blant reineierne i kampen om beiteområder, og dette førte til at flokkene ble større, mener Nils Henrik Sara.

– At de med mest rein får mer i rovvilterstatninger er en slags midlertidig inntekt, men den store gevinsten sitter også de store reineierne med etter at de pålagte reduksjonene er gjennomført. Dem som ikke fulgte slaktekravene og lot flokken vokse, blir nå belønnet. Dette er folk som er godt etablert på alle måter. Etter mitt syn er det de unge som er i etableringsfasen som blir taperne, sier Sara til NRK.

Han har vært leder i NRL fra 2006 til 2014.