Hopp til innhold

– Et tap for hele det samiske samfunnet

Dersom lavvopioneren Venor oppløses, vil det være til skade for hele det samiske samfunnet, mener en som bruker både gammen og lavvoen.

Venor-bygningen i Kautokeino

Verdens eldste lavvoprodusent må tvangsoppløses har tingretten bestemt. I Sápmi vekker det bekymring.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

– Venor var jo de som startet med å lage lavvoer basert på den tradisjonelle formen, og Venor-lavvoen er kjent over hele verden, starter Johan Henrik Buljo med, når han tenker over hvilken betydning lavvopioneren AS Venor har i det samiske samfunnet.

Indre Finnmark tingrett har bestemt at verdens eldste lavvoprodusent Venor må oppløses. Det vekker bekymring hos ivrige brukere av den berømte lavvoen og gammen som selskapet står bak.


– Det vil være veldig trist

Johan Henrik Buljo, fra Kautokeino, er en av de mange som oppholder seg mye i Finnmarks frie natur. Han eier Venors både gamme og lavvo.

– Det er ikke bare trist for min del. Her i Kautokeino har nesten alle en Venorlavvo, forteller han.

Med bekymring ser han på hvilke konsekvenser det kan ha dersom lavvopioneren må opphøre å eksistere.

– Som pioner for den moderne lavvo vil det være et tap for hele det samiske samfunnet, og ikke minst for arbeidsplassene Venor bringer til Kautokeino, mener friluftsmannen Buljo.

Elgjeger og medborger i Kautokeino, Johan Mikal Tornensis, er enig med Buljo.

– Det vil være veldig trist, de har jo så gode produkter. Ikke bare lavvo, men all slags turutstyr, dermed vil samisk turutstyr produsert av samer forsvinne, sier han.

Om lavvoene har Tornensis bare godord å komme med.

– De er like gode om vinteren som om sommeren.

Vil ikke at den funksjonelle lavvoen forsvinner

De to elgjegerne fra Varangerbotn, Jarl Even Roska og Harald Store, som NRK kom i kontakt med via telefon, synes også det ville være trist om gammen og lavvoen forsvinner fra markedet.

– Det er en god gamme å bo i, så det er jo trist om den går ut av produksjon, sier Store.

– Bedriften har nok sin virkning for lokalsamfunnet, med arbeidsplasser som er viktige, sier Roska.

Roska legger til at Venorgammen er gjennomtenkt og funksjonell.

– Den er snar å sette opp, og lett å transportere. Du kan fyre bål eller ha ovn i den om du vil det. Gammen bør være på markedet, dersom den går ut av markedet så vil jo sikkert andre være klar til å ta over.

Ikke levert regnskap

Grunnen til at retten har kommet med kjennelsen om å oppløse Venor AS, er at lavvopioneren ikke har levert regnskap for 2012. I Aksjeloven er det å levere godkjent et godkjent regnskap til riktig tid ett absolutt krav.

Elgjegerne fra Nesseby reagerer på at selskapet ikke har levert regnskapet i tide.

– Det var jo pinlig det da, synes Roska.

– Dem må jo følge regelverket, om de ikke gjør det så må de jo oppløses, mener Store.

Vil få saken ut av verden

Styreleder i Venor, Johan Mikkel Bongo, skrev i en e-post til NRK at de akter å rydde opp i saken:

– Vi er bare kraftig forsinket med innlevering av regnskapet for 2012. Vi jobber nå for fullt i samarbeid med vår regnskapsfører og revisor med å få inn regnskapet og dermed få denne saken ut av verden. Foreløpig er det alt jeg kan si, jeg venter på bekreftelse fra regnskapsfører om når de kan ha regnskapet ferdig.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.