– Et liv i Oslo gir meg mye større muligheter enn i Nord-Norge

– Jeg tok min utdanning i Australia, og da jeg fikk godkjent utdanningen min her i Norge så søkte jeg om jobb her i Oslo. Og siden jeg fikk jobben som skatterådgiver i Deloitte, så sa jeg selvsagt ja og flyttet hit til hovedstaden, forklarer Aili Larsson Kalvemo (34).

Tobarnsmoren er opprinnelig fra Karasjok i Finnmark og jobber som skatterådgiver i det verdensomspennende selskapet Deloitte Touche Tohmatsu Limited (forkortet DTTL eller Deloitte).

Selskapet er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester innen revisjon, rådgivning og advokattjenester, med 210.000 ansatte i over 150 land.

• Les også: Stadig synkende folketall i samiske kommuner

Verdens største sameby

I denne artikkelen møter du fem samer, som har flyttet til Oslo og som gir uttrykk for at de har funnet seg godt tilrette der. NRK har ikke gjort noe dypdykk i deres liv, men laget overflateintervju med dem.

Kalvemo er er hverken den eneste, første eller siste samen som har flyttet til Oslo.

I følge nettstedet ung.no bor det nå cirka 7000 samer i den norske hovedstaden.

Og det skal være den største konsentrasjonen av samer noe sted i verden.

– I Karasjok eller i Nord-Norge ville det ikke vært mulig å få en slik jobb som det jeg har her i Oslo, fastslår Kalvemo.

Samtidig er bylivet noe som passer for den unge samekvinnen.

– Jeg er vant til bylivet. Jeg har bodd åtte år i Australia. Deretter flyttet jeg til Kirkenes hvor jeg bodde i noen få år. Derfor var jeg på ingen måte redd for å flytte til Oslo. Det som gjør at jeg trives her er at her er det mere folk og du har flere muligheter enn i ei lita bygd, forklarer Kalvemo.

Er bylivet noe som passer bare for unge mennesker?

– Jeg er en singel tobarnsmor. I begynnelsen etter at jeg flyttet hit tenkte jeg ofte over om det er dette jeg ønsker for mine barn. Barna er nå i den samiske barnehagen og vi bor litt utenfor byen, cirka et kvarter med t-banen. Der vi bor er det kort vei til Østmarka og det tar heller ikke lang tid å komme seg til badestranda. Ting er veldig enkelt for den som bor alene, men med barn må alt planlegges mye bedre. Det har jeg nå blitt vant til, sier Kalvemo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva må til for at du skal flytte tilbake til Karasjok eller en liten plass i Nord-Norge?

– Det er et bra spørsmål. Jeg må nok tenke meg om litt, sier Kalvemo i det hun tenker så det knaker. Etter noen sekunder sier hun:

– Folk pleier å si at det dreier seg om arbeid. Hvis jeg ønsker å styrke mine barns kunnskaper i samisk, deres samiske tilhørighet og identitet, så er dette en av grunnene til at kunne tenke meg å flytte nordover igjen, sier Aili Larsson Kalvemo.

• Her finner du andre nyheter fra NRK Sápmi

– Lett å bare reise bort

Stigo Holm (29) er fra Sirma i Tana kommune i Finnmark. Han har bodd i Oslo i fem år, der han jobber som samisklærer i Kampen skole og som vekter i et vaktselskap.

Han bodde først i få år i Tromsø før han følte seg tiltrukket av et liv i en enda større by.

– Her har du mye større valgmuligheter blant annet når du vil gå ut på kafè, kino eller delta i aktiviteter som ikke finnes i mindre steder. Det at byen er større og har flere innbyggere betyr også mye for meg, forteller Holm.

En av de store fritidssyslene til Stigo er å reise, og i sommer reiste han og noen kamerater en tur til USA.

– Det er veldig artig å reise, og det er også en av fordelene med å bo her i Oslo at det er kort vei til Gardermoen eller Torp i Sandefjord. Da er det lett å få tak i billigbilletter, og du slipper å først fly til Oslo og deretter videre ut i verden. Da sparer du både tid og penger, forklarer Holm.

Hva må til for at du skal flytte tilbake til Tana eller et lite sted i Nord-Norge?

– Jeg har sagt at jeg ikke kommer til å flytte bort herfra, men kanskje jeg ønsker å flytte hjemover igjen når jeg blir lei av å bo her. Jeg vet ikke om det er noen politikere som kan gjøre Tana større eller å skaffe flere fritidstilbud, sier Stigo Holm og smiler.

• Les også: Her ruller millionene sakte
• Les også: Gruver, reinsdyr, søppel og kraft gir mest inntekter i samekommunene

En ekte «flytt-same»

Mihkku Tostrup (31) kan med rette kalles en ekte «flytt-same», det vil dette tilfellet si en same som liker å flytte.

Tostrup sier at han hadde en veldig fin oppvekst i Kautokeino og at han fortsatt har mange gode venner der, men samtidig har han alltid hatt på følelsen av at det er noe som mangler der.

– Derfor flyttet jeg først til Alta for å gå videregående skole der. Etter en stund flyttet jeg til Karasjok, der morfar og mormor kommer fra. Men så følte jeg at det var noe som manglet der også. Derfor flyttet jeg til Tromsø. Men da hadde jeg en del jobb her i Oslo og jeg ble lei av å pendle. Derfor flyttet jeg hit. Og da jeg kom hit så kjente jeg at jeg hadde funnet det jeg var ute etter, sier Tostrup.

Hva var det?

– Det er alle mulighetene. Når du bor i Kautokeino så er mulighetene svært begrenset. Der har vi selvsagt veldig fin natur og masse muligheter for friluftsliv. Og påska i Kautokeino er «Top Notch» (utmerket), men her i Oslo har du flere muligheter for forskjellig arbeid og mange flere venner som har samme interesser for meg, blant annet folk med interesse for elektronisk musikk, svarer Tostrup.

Hva må til for at du flytter tilbake til Kautokeino eller en liten plass i Nord-Norge?

– Et mer mangfoldig arbeidsliv og flere fritidstilbud. Da kunne det ha blitt mer spennende å bo der, svarer Mihkku Tostrup.

Tostrup har sin utdannelse fra Handelshøyskolen BI og har en lederstilling i Elkjøp Megastore i Lørenskog. Han har en samboer og en sønn på 2 1/2 år.

– Ville bli verdens beste fotograf

For 25 år siden flyttet Per Heimly til Østlandet fra den lille bygda Snubba i Evenes kommune i Nordland. Målet var å bli verdens beste fotograf.

– Jeg kom inn på fotolinjen i Strømmen, rett utenfor Lillestrøm. Jeg gikk et år der, men jeg hadde veldig dårlige karakterer. Derfor kom jeg ikke inn på noe videre fotoutdannelse, forklarer Heimly (43).

Derfor bestemte han seg for å banke på dører i håp om å få seg en assistentjobb eller noe slikt.

Han er i dag en etablert fotograf. Han var også i en periode edaktør av det internasjonale trendmagasinet «Fjords Magazine», som han var med å starte sammen med stylisten Pauline Nærholm.

– Det å bo i en by gir meg mye større tilgjengelighet til alt enn om jeg skulle ha bodd i et lite sted. I begynnelsen var det ganske kjipt og hardt å være her. Jeg var mye alene og hadde ingen venner. Jeg følte meg virkelig som en ensom ulv, som rasket rundt i gatene her.

Heimly er blitt kjent med prinsesse Märtha Louises ektemann Ari Behn. De to var hovedpersoner i TV-serien «Ari og Per», som ble vist på NRK1 våren 2011 og som ble kåret til beste underholdningsprogram under Gullruten 2011.

I mars 2015 var Per Heimly på reise i Kautokeino med skuespilleren Mikkel Gaup og Ari Behn, og der tok han bilder fra Kautokeino og mennesker han traff på reisen.

3. juli ble bildene presentert i en fotoutstilling i Samisk hus i Oslo, og til høsten skal det komme en fotobok basert på bildene.

– Nå begynner jeg å bli voksen, nesten. Jeg har begynt å lengt mot nord, selv om jeg kanskje ikke blir å flytte hjem på noen år ennå. Internett og ny teknologi har jo ført til at man kan sitte i Nord-Norge, gjøre jobber og levere tjenester, sier Heimly.

Hva må til for at du skal flytte tilbake til hjemplassen din eller til et lite sted i Nord-Norge?

– Da måtte jeg vinne en kjempepengepremie. Da kan jeg bare slappe av, ikke stresse, betale ned gjelden min og skattehelvete. Det må til egentlig, svarer Per Heimly.

– Verdens fineste plass, men...

Erlend Elias Bragstad (33) er opprinnelig fra Storjord i Tysfjord kommune i Nordland. Han beskriver hjemplassen sin som verdens fineste plass.

Bragstad er blitt kjendis gjennom sin jobb som stylist og desember 2014 ble han kåret som «Årets nordlending» - for å ha trosset netthets og jantelov. I mars i år ble han utropt til «Årets homotopp» av det norske nettsamfunnet Gaysir.

– Jeg har alltid vært fascinert av Oslo. Jeg husker da jeg var liten og vi reiste hit på ferie, så syntes jeg at alt var så utrolig stort. Jeg hadde vel egentlig aldri tenkt å flytte fordi jeg var veldig hjemmekjær og utrolig glad i hjemstedet mitt, sier Bragstad.

I 2002 var han på ferie i hovedstaden og kom over en annonse i en avis der det var noen som søkte om en personlig assistent. Ektefellen til Fru Dante, som hun kalte seg for, hadde fått slag og trengte hjelp.

– Jeg skulle være hans «gledesgutt», det vil si at jeg skulle ta ham med ut på teater, kafe og å sørge for at han fikk være med i sosiale settinger. Da jeg fikk jobben flyttet jeg til Oslo, forteller Bragstad.

Etterhvert havnet unge Bragstad i teaterbransjen. Han begynte å jobbe som assistent for stylistene på Chat Noir. Dette førte til at han begynte på frisør- og makeup-skole. Og han har også studert motehistorie.

Han har bare pene ting å si om både den opprinnelige hjembygda og hjemkommunen sin.

– Tysfjord er en fantastisk kommune og Storjord er ei perle. Rundt tohundre bor der. Vi har de fineste og hviteste strendene som finnes i dette landet. Da jeg vokste opp var det fiskebruk der og stor aktivitet på kaia. Vi hadde et hotell hvor det kom mange busser og spekkhoggersafari, minnes Bragstad.

Det er et stort aber med en plass som Storjord.

– Fra Storjord er det langt å reise uansett hvor du skal. For å komme til en flyplass må du reise i timesvis, blant annet med ferge. I min jobb som stylist, eventmaker, konferansier og foreleser er jeg avhenig av å ha kort vei til der ting skjer. Derfor er det ikke en plass du kan bo i hvis du skal reise veldig mye, fastslår Erlend Elias Bragstad.