Hopp til innhold

– Det var helt fantastisk å se på

Et spektakulært lysshow fargela himmelen over Karasjok i natt. – Et optisk fenomen, forklarer Meterologisk institutt.

Lysshow i Karasjok 1
Foto: Kjell H. Sæther Foto

– Det var helt fantastisk å se på. Jeg har aldri sett sånt før.

Natt til mandag skulle fotograf Kjell Sæther bare titte ut av vinduet før han la seg da han oppdaget et helt spesielt lysfenomen over hele Karasjok.

Kjell Harald Sæther

Bldene er ikke redigerte, forsikrer fotograf Kjell Sæther.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vel, sier jeg til kona, nå må jeg bare hive meg i bilen for å dra å fotografere.

Himmelen var full av lysstolper i alle regnbuens farger som skapte et vakkert bilde over bygda i den 25 kuldegrader kalde vinternatta.

– Først trodde jeg at det var nordlys over hele bygda. Men det var små iskrystaller som falt ned fra himmelen og sugde til seg all lys i alle himmelretninger, forklarer Sæther

– Var det bare gjennom kameralinsa at det så sånn ut?

– Nei, virkeligheten var mye, mye finere.

Se flere bilder øverst i denne artikkelen, og denne time-lapse-videoen som broren Tor Sæther filmet:

Mens de fleste i Karasjok lå og sov natt til 20. februar 2017, laget iskrystallene, røyken fra husene, og nordlyset et liv man sjelden ser maken til. Video: Tor Sæther.

– Et optisk fenomen

Statsmeteorolog John Smits

Statsmeteorolog John Smits forklarer at været kan skape slike fenomener.

Foto: Steinar Lote / NRK

Statsmeteorolog ved Meterologisk institutt forklarer at dette er et optisk fenomen som oppstår når det er veldig lite vind, kaldt og små ispartikler som svever rundt i lufta. Ispartiklene må også ligge i samme retning.

– Da reflekteres lyset fra alle lyskilder, og på avstand ser det ut som lyskjegler eller laserstråler som lyser opp i lufta, forklarer statsmeteorolog John Smits.

– Dette er det som jeg på norsk vil kalle for pilarer eller lysstolper. Det ser veldig fint og spektakulært ut.

Rundt 2010 var det en del tilfeller av dette fenomenet, forklarer meteorologen.

– Men dette var et usedvanlig fint bilde hvor vi ser absolutt alle lyskildene.

OPPDATERT 21/2: Nå er det også lagt inn en time-lapse-video i artikkelen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK