Hopp til innhold

– Det må skytes flere jerv

Jervebestanden i Norge har vokst til det dobbelte. Torsdag ble Rovviltnemda og Miljødirektoratet enige om at jakta nå skal effektiviseres.

Jerv

Det skal tas ut 48 jerv i Troms og Finnmark under årets jakt.

Foto: Per Jarle Heggdalsvik / NRK

Regionen Troms og Finnmark skal ha ti ynglinger, slik at det totalt er rundt 60 jerv i området.

Nå er bestanden det dobbelte, meldte Framtid i nord tirsdag.

Torsdag møttes Rovviltnemda og Miljødirektoratet for å diskutere hvordan de skal klare å redusere jervebestanden til det som er det offisielle bestandsmålet.

Antall rovdyr er for høyt

John Karlsen

Leder av Rovviltnemda Troms og Finnmark, John Karlsen, mener at rovdyrsbestanden er altfor høy.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

Leder for Rovviltnemda i Troms og Finnmark, John Karlsen, bekrefter at antall rovdyr i denne regionen er for høyt.

– Vi har 80 prosent av tamrein i vår region, og de går på beite året rundt. Så det er ingen andre regioner som har større utfordringer enn region åtte (journ. anm. Troms og Finnmark), sier Karlsen.

Og det er nettopp derfor han mener det er en utfordring å ha altfor høye rovdyrsbestander - det har store konsekvenser for både sauenæringen og reindrifta.

– I tillegg har vi ørn, som vi ønsker å sette større søkelys på. Rovdyrnemda kan i utgangspunktet ikke bestemme uttak av ørn. Den er totalfredet, og vi har ingen makt og myndighet der, i forhold til dagens regelverk. Der ønsker vi å få en tett dialog med departementet og miljøministeren, sier Karlsen.

Effektivisering av jakta

Torsdagens møte handlet hovedsaklig om den høye jervebestanden. Karlsen opplyser at de har fått støtte av Miljødirektoratet til å effektivisere jakta.

Målet er å ha tett dialog med Miljødirektoratet, og prøve å ta ut kvota, som nå skal ligge på 48 jerv. 20 jerv skal tas ut i Troms, og 28 i Finnmark.

Under tidligere jaktperioder, har de ikke klart å ta ut hele jervekvoten. Derfor ønsker Rovviltnemda og direktoratet å effektivisere jakta.

– De to metodene man jakter på jerv er båsjakt og åtejakt. Vi prøver å legge til rette for flere båser, og vi prøver å få flere jaktbuer. Slik kan vi få mer blest og interesse for selve jervejakta. Det er ingenting som er bedre enn om man klarer å ta ut flest mulig jerv under den ordinære jakta, forklarer Karlsen.

– Må flere tiltak til

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal venter med å juble over gårsdagens møteutfall.

Foto: Privat

Per Mathis Oskal, som selv er medlem i Rovviltnemda og reineier, sier at det er positivt for reindriftnæringen hvis man klarer å få ned jervebestanden.

Han er likevel ikke helt overbevist, på grunn av tidligere erfaringer fra jervejakta.

– Tidligere har kvoten vært på 60 jerv i Troms og Finnmark, men de klarte ikke felle disse. Og det er klart at rovdyrsbestandene må ned, men det er ikke tilstrekkelig å kun ta de ut ved lisensjakt. Det må andre tiltak til, sier Oskal.

Han mener at det er på tide å få bestanden ned til det tallet som Stortinget har gått inn for. Nemlig 10 ynglinger.

Oskal vil avvente resultatet av årets jakt, før han tar sjansen på å glede seg over de nye signalene fra forvaltningsmyndighetene.

– Vi får først se hvor mange jerv som blir felt under årets jakt, og hva som blir gjort dersom man ikke klarer å felle hele kvoten, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK