Hopp til innhold

Hevder alt blir bedre hvis sauen fjernes

40-50 lam har blitt tatt av jerv i fjellet de siste dagene. Rovviltforening mener sauene bør fjernes.

Dag Bjørndahl

Leder i foreningen Aksjonen Rovviltets Røst, Dag Bjørndahl vil fjerne sau fra utmark.

Foto: PRIVAT / KYRRE LIEN

– Det er helt uaktuelt å fjerne sauen fra utmark, svarer leder for Norsk Sau og Geit, Tone Våg.

Lederen i foreningen Aksjonen Rovviltets Røst reagerer på at en sauebonde i Saltdal i Nordland vil at det skal skytes flere jerv på grunn av tap av lam.

– Dette er nok et eksempel på at sau ikke skal gå uten tilsyn. Vi jobber for at det skal bli slutt på det. De får passe på disse dyra, eller så får de holde sauene på innmark. Hadde det vært mennesker til stede så hadde det ikke skjedd, mener Dag Bjørndahl.

– Og det argumentet med at sauene trives best i fjellene, ja det er godt mulig det, men sørg i alle fall for å passe på sauen mens den går rundt å trives så den ikke blir angrepet av rovdyr eller skadet på andre måter.

– Umulig å gi trygghet

Bjørndahl mener det er umulig å gjøre sauene trygge.

– Det er alltid et eller annet dyr som er trussel for sauen. Hvis det ikke er ulv i området så er det gjerne jerv, rev, ørn eller andre dyr. Så i praksis må man jo utrydde absolutt alt av dyr hvis man skal ha trygge utmarksområder for sau.

Lederen i foreningen Aksjonen Rovviltets Røst mener det er viktig å ta vare på rovvilt for å beholde mangfoldet i naturen.

– Det er nesten ingen som har sett en jerv, og mange ønsker nok å se slike eksotiske dyr, mener Dag Bjørndahl.

– Helt uaktuelt

Tone Våg

Styreleder i Norsk Sau og Geit, Tone Våg mener det er helt uaktuelt å fjerne sauen.

Foto: Privat

Styreleder i Norsk Sau og Geit, Tone Våg mener det er helt uaktuelt å fjerne sauen fra utmark.

– Vi har full rett til å beite i utmarka, og ingen organisasjon kan komme å si at vi ikke skal benytte oss av den rettigheten. I såfall må det politiske vedtak til hvis vi skal slutte å bruke beiteretten.

Hun viser til rovviltforliket som ble inngått mellom alle partiene på Stortinget.

– Rovviltforliket har to mål. Det ene målet er å bygge opp rovviltstammen og det andre målet er at det fortsatt skal beites i utmark.

Avhengig av beite i utmark

– Hvorfor er det ikke aktuelt å flytte sauene fra utmark?

– Minst halvparten av årsfôret får vi i utmarka og sauegårdene er avhengige av denne ressursen for å kunne drive. Derimot bør vi bruke utmarka mer enn det vi gjør i dag fordi det er ønskelig at vi produserer mer mat.

Våg mener at man for tiden har for mye jerv.

– Bestandsmålingene viser at vi har mer jerv enn hva vi skal ha. Lisensjakta er ikke effektiv nok, det blir ikke tatt ut nok jerv og vi ser nå at jervbestanden øker uforsvarlig mye. Ja, det skal skytes jerv, helt klart.

– Jerv må skytes

Sauebonde Trond Olsen i Saltdal

Trond Olsen så fire jerv i fjellet i Saltdal.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Sauebonde i Saltdal hevdet i går at 40–50 lam har forsvunnet fra fjellene de siste dagene. Jerven fikk skylda.

– 6–7 jerv må skytes, og det er allerede startet jakt på jerven. Det skal ikke være rovdyr, spesielt ikke ynglinger i prioritert beiteområde noen steder i Norge, sa Trond Olsen til NRK i går.

Trond Olsen er tidligere saueeier og har overlatt drifta på gården til sønnen, men går fortsatt i fjellet for å hjelpe til.

– Vi har hatt jevn ettersyn flere ganger i uken med sauene siden vi slapp dem ut, og det har vært ganske rolig. Men for 10–14 dager siden oppdaget vi uroligheter i flokkene på fjellet, og at lam begynte å forsvinne. Da så jeg og kona fire jerv i fjellet. Ei tispe med tre unger.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK