– Dette kan ikke sammenlignes direkte med den situasjonen samiske barn er i, sier Silje Karine Muotka til NRK.
Hun er sametingsråd og representerer NSR på Sametinget.
I Aftenposten tirsdag sa Jan Bøhler at for mange innvandrerforeldre snakker sitt opprinnelige språk med barna sine.
– En svakhet
– Når barna vokser opp her, og foreldrene ikke har noen planer om å flytte tilbake til hjemlandet, burde man snakke norsk på hjemmebane. Det handler om å innstille seg på å bo og fungere i Norge,
Stortingspolitikeren fra Oslo mener barna får en svakhet når de ikke lærer seg norsk skikkelig.
– Dette gjør det vanskeligere å lykkes i skole og arbeidsliv, sa han til avisen.
Hver fjerde elev i Oslo-skolen har for dårlige norskkunnskaper til å følge vanlig undervisning, og får særskilt norskopplæring, viser en undersøkelse avisen har presentert.
– Berhersker både samisk og norsk
Sametingsråden mener situasjonen for samiske barn ikke er sammenlignbar med innvandrer barn.
– Samiske barn vokser opp i Norge, og har undervisning i både norsk og samisk. Barna behersker begge språk, sier Muotka til NRK.
Språkforskere sier at opplæring i eget morsmål er prestasjonsfremmende. Dette er sametingsrådet enig i.
– Tospråklighet bringer mange fordeler for det enkelte barnet. Selvfølgelig er det en del utfordringer også her, sier Muotka.
– Politikere prioriterer ikke
Til Aftenposten viser språkforsker Øystein A. Vangsnes til en undersøkelse av minoritetsspråklige elever i Danmark og Sverige.
– Den viste at de svenske elevene som i større grad fikk opplæring i morsmålet sitt, presterte bedre enn de danske, sier han til avisen.
– I Norge anser man ikke disse elevenes språkkunnskaper som en ressurs, og er ikke et område som politikerne prioriterer. Med unntak for samisk legger lovverk og retningslinjer opp til at minoritetsspråklige først og fremst skal lære seg norsk, men opplæring på morsmål er sannsynligvis
- Les også:
Fungerer ikke for alle
Ikke alle steder fungerer den tospråklige opplæringen mener andre fagfolk.
Nylig sa professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kamil Øzerk at feilslått skolepolitikk kan være årsaken til dette.
– For barn som har hatt samisk som andrespråk så har det vært store problemer, jeg tror vi må se på lærernes metodekompetanse,
Derimot har den fungert for barn med samisk som førstespråk, ifølge professoren, som er ekspert på tospråklighet.
- Les også: