Hopp til innhold

– Å snakke flere språk er en fordel

Sametingsråd mener språkutspill fra stortingsrepresentant er irrelevant. Aps Jan Bøhler hevder tanken om å lære seg norsk ved å gå via morsmålet, ikke fungerer.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

– Dette kan ikke sammenlignes direkte med den situasjonen samiske barn er i, sier Silje Karine Muotka til NRK.

Hun er sametingsråd og representerer NSR på Sametinget.

I Aftenposten tirsdag sa Jan Bøhler at for mange innvandrerforeldre snakker sitt opprinnelige språk med barna sine.

– En svakhet

Jan Bøhler

Stortingsrepresentant Jan Bøhler.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Når barna vokser opp her, og foreldrene ikke har noen planer om å flytte tilbake til hjemlandet, burde man snakke norsk på hjemmebane. Det handler om å innstille seg på å bo og fungere i Norge, sa Bøhler til Aftenposten.

Stortingspolitikeren fra Oslo mener barna får en svakhet når de ikke lærer seg norsk skikkelig.

– Dette gjør det vanskeligere å lykkes i skole og arbeidsliv, sa han til avisen.

Hver fjerde elev i Oslo-skolen har for dårlige norskkunnskaper til å følge vanlig undervisning, og får særskilt norskopplæring, viser en undersøkelse avisen har presentert.

– Berhersker både samisk og norsk

Sametingsråden mener situasjonen for samiske barn ikke er sammenlignbar med innvandrer barn.

– Samiske barn vokser opp i Norge, og har undervisning i både norsk og samisk. Barna behersker begge språk, sier Muotka til NRK.

Språkforskere sier at opplæring i eget morsmål er prestasjonsfremmende. Dette er sametingsrådet enig i.

– Tospråklighet bringer mange fordeler for det enkelte barnet. Selvfølgelig er det en del utfordringer også her, sier Muotka.

– Politikere prioriterer ikke

Til Aftenposten viser språkforsker Øystein A. Vangsnes til en undersøkelse av minoritetsspråklige elever i Danmark og Sverige.

– Den viste at de svenske elevene som i større grad fikk opplæring i morsmålet sitt, presterte bedre enn de danske, sier han til avisen.

– I Norge anser man ikke disse elevenes språkkunnskaper som en ressurs, og er ikke et område som politikerne prioriterer. Med unntak for samisk legger lovverk og retningslinjer opp til at minoritetsspråklige først og fremst skal lære seg norsk, men opplæring på morsmål er sannsynligvis gunstig også for utvikling av ferdigheter i norsk, sier Vagsnes til Aftenposten.

Skoleelever

Elever som får opplæring i morsmålet, presterer bedre, viser en dansk-svensk undersøkelse.

Foto: Scanpix / Scanpix

Fungerer ikke for alle

Ikke alle steder fungerer den tospråklige opplæringen mener andre fagfolk.

Nylig sa professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kamil Øzerk at feilslått skolepolitikk kan være årsaken til dette.

– For barn som har hatt samisk som andrespråk så har det vært store problemer, jeg tror vi må se på lærernes metodekompetanse, sa Øzerk på en språkkonferanse nylig.

Derimot har den fungert for barn med samisk som førstespråk, ifølge professoren, som er ekspert på tospråklighet.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat