Hopp til innhold

Masaier sier de må flytte fra eget land

40.000 masaier i Tanzania må flytte fra hjemlandet sitt innen nyttår.

Mama Sara, skoleåpning

Flere tusen masaier tvinges nå til å flytte fra hjemlandet Tanzania. Her et bilde fra da den samiske kvinnen Gunhild Berit Sara Buljo åpnet en skole i Loliondo-området.

Foto: Mika Saijets

Og årsaken er det mange som reagerer på:

Kongefamilien i Dubai ønsker nemlig å bruke landeområdet rett utenfor nasjonalparken Serengeti som jakt- og safaristed.

Landeområdet tilhører, sett med historiske øyne, masaiene, og deres forfedre er gravlagt på nettopp dette området.

Det er ikke lenger siden enn i fjor at naturaktivister verden over feiret at regjeringen snudde i planene om å bruke et 1500 kvadratmeter stort område til luksus-safari.

Nå har derimot selskapet Ortelo Business Corporation i De forente arabiske emirater, som har spesialisert seg på jakt og safari, lovt bort området. De skal være nært relatert til kongefamilien.

Les også: - Jentebarn tvangsgiftes bort mot kyr

Samtale i dag

Og regjeringen lar seg tydeligvis ikke rokke denne gangen. Nå ber de masaiene om å flytte innen nyttår. Det har skapt konflikt, og i dag skal representanter for masaiene i møte med Tanzanias president, Mizengo Pinda. Der skal de fortelle at de er avhengige av området de bor på - for å dyrke mat og fôre dyrene.

Regjeringen har tilbudt omlag 4 millioner kroner - én milliard shilling, som en slags erstatning til masaiene, som angivelig var ment til å gå til sosio-økonomiske prosjekter.

Det har masaiene takket nei til.

- Jeg føler meg forrødt. En milliard er veldig lite og du kan ikke sammenligne penger med land. Det er vår arv. Våre mødre og bestemødre er begravd på dette området, sier Samwel Nangiria, talspersonen for en lokal organisasjon til The Guardian.

Kart

Det er her i Loliondo-området i Tanzania at 40.000 masaier nå har fått beskjed om å flytte.

Foto: Google Maps

Flere drept

Ortelo Business Corporation skal visstnok ha besøkt Loliondo-området i Tanzania gjentatte ganger, og ifølge The Guardian skal også prins Andrew ha vært på besøk.

Det har ført til økt motstand fra masaiene sin side, og flere aktivister har blitt drept.

- Jeg vil kjempe for samfunnet mitt. Og er enda mer gira på å gjøre det enn tidligere. Masaiene vil nå spørre statsministeren om løftet han ga til oss i fjor. Hva har skjedd med løftet? Var det ett et-års-løfte eller gjaldt det for evig tid?

I 2015 er det valg i Tanzania, og mange håper nå på at det kan redde masaiene fra å måtte flytte.

- Masaiene er avbildet på enhver turistplakat for Tanzania. Samtidig vil regjeringen kaste dem ut av landet sånn at utenlandske kongelige kan jakte på elefanter. To millioner mennesker over hele verden støtter masaienes krav til president Jakaya Kikwete om å la dem få være på landet der de alltid har bodd. Å behandle masaiene som uønsket vil være en katastrofe for Tanzanias renommé, sier Alex Wilks, kampanjedirektøren for Avaaz til The Guardian.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK