Hopp til innhold

Vikingsentrum bebodd av samer

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer.

Sagaspelet i Steigen

Den samiske historien i Steigen er lite synliggjort. Her et bilde fra Steigen sagaspill.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Det mest interessante var å trekke fram samer som bodde på Burøya rett utenfor Steigen kirkested på Engeløya, det stedet som vi alltid hører om som høvdingesete og tingplass. Men for bare 200 år siden bodde det samer ute på Burøya. Det hadde vært interessant å finne ut hva de gjorde og drev med.

Eva-Ditte Donat

– Det blir flere kvelder med samisk historie, sier Eva-Ditte Donat fra Nordlandsmuseet, som var med å arrangere temakvelden.

Foto: Idar Kintel / NRK

Det sier Eva-Ditte Donat ved Nordlansmuseet, som sammen med Steigen Historielag arrangerte temakveld om samiske slekter i Leinesfjord i Steigen.

Mange etterkommere

Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante.

– Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya. Han har mange slektninger i Steigen, Sørfold, Hamarøy, Lødingen og i Sverige. Jeg kan ennå ikke svare på hva han drev med. Et spørsmål er jo om han for eksempel hadde rein på den ytterste øya i Steigen. Men det var netto verdi i hans dødsbo, det var ikke et verdiløst bo.

Samisk slektsforskning utfordrende

Berg Mikkelsen forklarer at samisk slektsforskning er utfordrende med tanke på samenes levemåte. Samene krysset landegrensene for eksempel mellom Norge og Sverige, og i tillegg dro de nord og sør mellom ulike kommuner.

Peter Berg Mikkelsen

Peter Berg Mikkelsen har drevet med slektsforskning i 22 år. – Timene flyr når jeg holder på med dette.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Historisk sett kjøpte ikke samene gårder slik som bumenn, da mange flyttet med rein. Derfor kan man ikke følge slekten på en gård. Det kunne bli slik at de døpte ett barn i Hamarøy, ett i Steigen og noen i Jokkmokk. Slik var det også i områdene i Steigen. Man kan ikke bare gå i bøkene på svensk side og så ha oversikt over hele familien.

- Det er ikke så lett, for i kirkebøkene så er det ikke alltid slik at det står at de var samer - selv om de var det.

Samisk historie lite kjent

Donat sier at den samiske historien ikke er så veldig godt kjent i Steigen.

– I Steigen er fokuset veldig stort på den norrøne historien. Vi hører mye om vikingetida og jernalderen, men vi vet jo at det ikke bare var norrøn befolkning i Steigen - men at det også fantes samisk befolkning.

Synnøve Solbakken

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var blant deltakerne på temakvelden om samiske slekter i steigen.

Foto: Idar Kintel / NRK

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var en av rundt 30 oppmøtte på temakvelden og synes kvelden var kjempeinteressant.

– Jeg har drevet litt slektsforskning selv, og jeg vet jo at vi har samiske aner. Og når jeg hørte Peter skulle komme, så var jeg bare nødt til å komme å høre på. Det er veldig interessant å få vite hva som er bak i tiden.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK