Hopp til innhold

Sametinget vil ha lukkede oppdrettsanlegg

Sametinget og elveforvaltere i Målselv-vassdraget ønsker lukkede oppdrettsanlegg. Lakseoppdrettere ønsker selv å bestemme hvilke anlegg de velger.

Debatt om lakseoppdrett

Bjervik og omegn sameforening (NSR) arrangerte debatt om lakseoppdrett.

Foto: Mathis Eira / NRK

Det er litt bekymringsfullt at hver fjerde laks i Målselv-vassdraget er oppdrettslaks, sier leder Odd Helge Utby i Samarbeidsutvalget for Målselv-vassdraget.

Odd Helge Utby

Leder Odd Helge Utby i Samarbeidsutvalget for Målselv-vassdraget.

Foto: Mathis Eira / NRK

Hver fjerde laks er oppdrettslaks

-Vi registrerer større andel oppdrettslaks i forbindelse med kontrollfiske som gjennomføres om høsten, der vi har vært opp i 25-30 prosent de siste årene, sier Utby

Administrerende direktør i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) Geir Ove Ystmark sier at rømmingen av oppdrettslaks er sterkt redusert etter at oppdrettsnæringen fikk nye tekniske standarder i 2009.

- Nå foreslår regjeringen å gjøre Havbruksnæringens miljøfond obligatorisk og da vil man få en god løsning for utfiskingstiltak i vassdrag hvor det er mye oppdrettslaks, sier Geir Ove Ystmark i FHL.

Vil ha lukkede oppdrettsanlegg

Men Utby ønsker lukkede oppdrettsanlegg. Det er gjort forsøk i mindre skala med lukkede lakseoppdrettsanlegg i Namsosområdet med et godt resultat, sier Utby.

Sametinget registrerer at det i visse områder er et økende etableringspress fra oppdrettsnæringen, sier Ann-Mari Thomassen medlem i sametingsrådet.

Ann-Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen medlem i Sametingsrådet.

Foto: Mathis Eira / NRK

- Trusler mot villaksen som følge av lakselus, sykdommer, rømt oppdrettslaks og forurensning i nærheten av oppdrettsanlegg er noen av problemstillingene Sametinget har pekt på. Ut fra dette ønsker ikke Sametinget at det gis nye oppdrettstillatelser i nærheten av lakseførende vassdrag, sier Thomassen.

Sametinget er her på linje med flere faginstanser og forskningsmiljøer som har frarådet kapasitetsøkning gjennom å påpeke at andelen av rømt oppdrettslaks i elvene er for høyt og at den genetiske påvirkningen på ville laksebestander i flere elver er uakseptabelt, sier Thomassen.

Hun og Sametinget ønsker lukkede oppdrettsanlegg.

Ønsker ikke politisk innblanding

Administrerende direktør i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) Geir Ove Ystmark liker ikke at Thomassen og Sametinget ønsker lukkede oppdrettsanlegg.

-Politikere bør ikke blande seg inn i hvilken teknologi som skal brukes av oppdrettsnæringen, sier Ystmark

Geir Ove Ystmark (FHL)

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i FHL

Foto: Mathis Eira / NRK

Det kan hende at lukkede anlegg er en av mange løsninger, men det er nylig etablert en laserskyter som skyter lus i merdene, det er etablert såkalt luseskjørt så man får mindre påslag av lakselus, sier Ystmark.

FHL direktøren mener også at oppdrettsnæringen bruker lite medisiner og kjemikaler i forhold til jordbruket.

Ut fra dagens problemer med rømming og lus i oppdrettsnæringen, er det urovekkende at man nå vil øke produksjonen i oppdrett av laks og ørret. Vi ønsker ikke å øke produksjonen når rømmings- og lusproblemer ikke er løst, sier Ann-Mari Thomassen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK