Hopp til innhold

Grov fangstredskap i lakseelv

I den populære lakseelva Iešjohka i Karasjok er det funnet ulovlig fangstredskap, som hindrer laksen i å svømme oppover elva for å gyte.

Iešjohka, Karasjok

Iešjohka ligger i Karasjok kommune i Finnmark, og er en del av Tanavassdraget. Illustrasjonsbilde.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter det NRK Sápmi har fått opplyst, skal det være kobberstrenger som er strukket tvers over elva.

Fisken stopper nedenfor den på grunn av lyder strengen gir.

Tjuvfiskernes håp skal da være å fange fisken mens den står en stund nedenfor strengen.

Laksefisker fra Karasjok, Per Mikael Gaup bekrefter ovenfor NRK at han oppdaget et slikt fangstredskap da han var på fisketur. Han ga beskjed til elveoppsynet om funnet. De har nå fjernet strengen fra elva.

Miljøkriminalitet

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Helge Samuelsen, sier at dette er helt uakseptabelt.

Helge Samuelsen, Tana

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det har vært lite laks i vassdraget den siste tiden, og når enkelte ødelegger bestanden ytterligere med slike fangstmetoder er det veldig dårlig for laksebestanden.

Han sier at slike redskaper hindrer laksen i å svømme oppover elva for å gyte, og mener slikt bør politianmeldes.

Direktør i TF, Hans-Erik Varsi, kommer i dag til Karasjok der han blant annet ønsker å få flere opplysninger om dette ulovlige fisket.

Deretter vil han vurdere hva som bør gjøres.

Etter det NRK har fått opplyst, skal det være funnet streng tvers over elva på tre ulike plasser.

Laksekrise i Iešjohka

Iešjohka er verdiløs som lakseelv. Det på grunn av overfiske av laks i hele Tanavassdraget, mener NINA-forsker.

– Situasjonen i Tana er et eksempel på hvor galt det kan bli, når man får store vandringsveier for laksen, sier forsker Morten Falkegård ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) i Tromsø.

I løpet av de siste 20–30 årene har det blitt fanget for mye laks i Tanavassdraget samlet sett.

Det har gått spesielt hardt ut over laksebestanden i Iešjohka, øverst i Tanavassdraget.

– Iešjohka ligger i praksis med brukket rygg. I den øverste halvdelen finner man knapt produksjon av laks i det hele tatt, sier Falkegård.

Tidligere er det tatt 600–700 tonn laks i tanavassdraget. I fjor ble det meldt inn litt over 51 tonn laks der.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK