Hopp til innhold

- Fiskeriministeren danser etter pipa til oppdrettsnæringen

Lerøy Aurora AS søker dispensasjon for å sette opp oppdrettsannlegg i Storfjord kommune. Det faller ikke i god jord hos alle.

Oppdrettsanlegg
Foto: marine Harvest

I et brev datert i starten av denne måneden til Storfjord kommune i Troms fra fiskegiganten Lerøy Aurora AS, søker selskapet om dispensasjon til å starte oppdrettsanlegg i Larsberg.

Lerøy Aurora AS skriver i søknaden sin at det vil være fordelsaktig for lokalitetens gode beskaffenhet, etablering av arbeidsplasser og det ikke vil være til hinder for allmenn ferdsel.

Ikke enig med Lerøy AS

– Oppdrett her i indre del av Lyngenfjorden er uaktuellt fra vår side. Det er å angripe spiskammeret til alle som bor langs fjorden, sier Arvid Lilleng i Storfjord sjøsameforening.

Han mener at det ikke finnes noen positive sider ved at det skal komme lakseoppdrett til hans område.

– Det er en skam for Norge at man lar fjordene bli ødelagt av oppdrett. Og det er en skam for Norge at vi har en fiskeriminister som danser etter pipa til oppdrettsnæringa.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Storfjord

Her i Storfjord vil Lerøy Aurora AS åpne lakseoppdrett.

Foto: Hugo Reitan

Kystsoneplanen enda ikke ferdigstilt

Ordfører i Storfjord kommune, Sigmund Steinnes, bekrefter at Lerøy Aurora AS har sendt inn en søknad på lakseoppdrett i Larsberg. Men søknaden er ikke tatt opp i kommunen enda.

– Vi har ikke behandlet søknaden politisk enda. Vi kommer ikke til å gjøre det før vi har behandlet kystsoneplanen, som nå er ute til høring, sier Steinnes.

Sigmund Steinnes

Sigmund Steinnes, ordfører i Storfjord kommune.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det som nå viser seg er at kommunen startet på kystsoneplanen i 2007, men den er ikke enda ikke ferdig.

– Den skulle vært klar for lenge siden, den har dratt ut i tid. Men den har kommet til høring og fristen er 1. september i år.

- Skaper arbeidsplasser

Lerøy Aurora AS på sin side mener at oppdrett er en positiv bidragsyter til å skaffe lokalbefolkningen arbeidsplasser.

– Det planlagte oppdrettsanlegget i Larsberget i Storfjord vil gi 6-7 arbeidsplasser, og vi prioriterer lokalebefolkningen til de jobbene. Inntekten av et slikt anlegg kan gi mellom 10 og 50 millioner kroner i året, avhengig av lakseprisene, sier Renate Larsen, direktør i Lerøy Aurora AS.

De er villig til å vente på at kystsoneplanen blir ferdig, og til høsten vil de gå i dialog med kommunen og innbyggere om kunnskapsdialog.

Men heller ikke på dette punktet er sjøsameforeningen enig.

– Det er ikke sant at det blir flere jobber. Ved å ødelegge fjorden blir det færre arbeidsplasser og færre tilbud til folk, de vil miste en viktig biinntekt, sier Lilleng.

Ordføreren vil ikke gi uttrykk for om kommunen er for eller i mot oppdrett, men sier at det positive er at det kan gi befolkningen arbeidsplasser. Men at man også må veie de positive sidene mot ulempene som kan forekomme.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.