– La barna beholde sin samiske identitet

– Dette er en sak som burde få mer fokus i samfunnet, sier Mikkel Anders Eriksen, som selv har opplevd at foreldreretten tilfalt hans tidligere kone, som er norsk.

Han er en av grunnleggerne av foreningen «La meg få min samiske barndom».

Foreningen skal styrke samiske fedres rettigheter, og vil arbeide for at samiske barn får ta del i den samiske kulturen også etter skilmissen.

– Ingen gehør i domstolene

Tusenvis av mennesker skiller seg årlig i Norge. I de fleste tilfeller klarer foreldrene å bli enige om hvordan de sammen skal oppdra barna videre, men mange opplever også at sakene må løses i domstolene.

Flere samiske fedre har gått rettens veg for å sikre at barna fortsatt har tilhørighet til begge foreldrenes kulturer, men som oftes når de ikke fram.

– Vi er flere samiske fedre som har forsøkt å nå fram med dette argumentet i rettsapparatet, men der er det overhodet ikke gehør og forståelse for at barna har rett til å ta del i samiske tradisjoner og lære samisk også etter samlivsbruddet, sier Eriksen.

– Det samiske blir fremmed

Hans tidligere kone og barna bor nå utenfor de samiske bosettingsområdene i Norge.

Eriksen er bekymret for at barna mister sin tilhørighet til den samiske kulturen.

– Det samiske vil etterhvert føles fremmed for de, og de får jo heller ikke brukt det samiske språket, sier Eriksen.

Han skulle gjerne ha lært sine barn samiske tradisjoner som han selv har lært av sine foreldre.

– Mister kulturtilhørigheten

Leder for Indre Finnmark Familievernkontor Eilif Norvang bekrefter de utfordringer som Eriksen viser til.

Han viser til at når barn flyttes langt vekk fra et miljø, så mister de den naturlige kontakten med slektninger og andre som de der hadde relasjoner til.

– De mister sin kulturelle bakgrunn som er knyttet til dette stedet, og når de mister den, så er de nærmest å regne som fremmede når de etter en stund kommer tilbake til den bygda eller tettstedet de flyttet fra, sier Norvang.