Kampen for pasientjournalen

– Det føles som om sykehuset har kledd meg naken og satt ett bind over øynene mine, sånn at jeg ikke får se hvem som ser på. Det føles som et overgrep.

Siri heter ikke Siri, men hvorfor hun vil være anonym, vil du forstå etter å ha lest denne saken. Den handler om hennes private helseopplysninger.

De mest intime opplysningene om hennes kropp.

Disse opplysningene mange av oss tenker er trygge i sykehusets journaler. Der ingen uvedkommende skal ha tilgang.

Ingen andre enn de som faktisk trenger dem for å yte helsehjelp.

Disse dokumentene er underlagt strenge regler for personvern.

Du eier din egen pasientjournal.

Men hva skjer om uvedkommende faktisk er inne og leser i journalen? Hva skjer når du melder fra?

Og hva skjer om sykehuset selv vil bruke dine helseopplsyninger?

Din journal.

Uten ditt samtykke.

For å vinne en rettssak. Der du egentlig ikke er en part.

Eier du egentlig da dine egne helseopplysninger?

Siri stiller seg noen av disse spørsmålene. For hun har kjent det på kroppen. Bokstavlig talt.

Vi spoler tiden tilbake til i fjor og begynner historien.

Siri har en kronisk sykdom som gjør at hun med jevne mellomrom må til Stavanger universitetssjukehus (SUS). For et år siden oppdaget hun at en kvinne hadde vært inne i pasientjournalen hennes.

En kvinne hun kjente igjen navnet på.

En kvinne som er i et forhold til eksmannen til Siri.

Hun hadde ingenting med behandlingen til Siri å gjøre, bortsett fra at hun jobbet på sykehuset i Stavanger. Hun jobbet som helsefagarbeider på avdelingen Siri tidligere hadde vært innlagt på.

Dette syntes ikke Siri noe om. Hun konfronterte kvinnen via tekstmeldinger.

Kvinnen erkjente at hun hadde gjort det og beklaget. Men hun var klar på at det ikke var snoking.

Hun mente at hun hadde gjort det fordi hun syntes det var ubehagelig å vite at Siri hadde vært innlagt på avdelingen hun jobbet på. Derfor ville hun vite hvilken avdeling hun hadde blitt flyttet til. Hun sa også at hun bare hadde vært inne i journalen i få minutter.

Dette reagerte Siri på.

Siri mente at dokumentene kvinnen hadde sett på, hadde ingenting å gjøre med hvor hun hadde blitt flyttet til. De inneholdt intime detaljer og detaljert syke- og familiehistorikk.

Ting som Siri ikke hadde noen interesse av at denne kvinnen skulle vite.

Siri klaget saken inn til Fylkesmannen via Pasient- og brukerombudet.

De opprettet en såkalt tilsynssak. Etter å ha gjenomgått dokumentasjonen i sakene, deriblant tekstmeldingene, kom de frem til at her var det brudd på helsepersonelloven.

Fylkesmannen kom frem til at kvinnen urettmessig hadde tilegnet seg informasjon hun ikke skulle ha hatt.

Saken ble så videresendt til Helsetilsynet for en disiplinærreaksjon.

De mente hun skulle få advarsel for brudd på helsepersonellovens paragraf 21.

Men saken var ikke slutt der.

For sykehuset mente at advarsel ikke nok. De valgte å si opp kvinnen.

De mente lovbruddet var for grovt.

Siri har i dag et litt ambivalent forhold til det som skjedde. På spørsmål om hva hun syntes om det, blir hun usikker. Hun sitter på en benk ved en liten strand i Sandnes. Det er lite folk her denne relativt kalde julidagen. Etter å ha tenkt seg litt om, svarer hun.

– Jeg hadde ikke noe mål om at hun skulle sies opp, men samtidig var jeg glad for at de tok saken på alvor.

Men så snudde stemningen mellom Siri og sykehuset.

Søksmålet som endret alt

Den oppsagte kvinnen gikk til søksmål mot sykehuset. Hun mente oppsigelsen var usaklig.

Siri ble spurt om å stille opp som vitne for Helse Stavanger.

Det var hun i utgangspunktet ikke avvisende til. Hun ble kalt inn til et møte hos advokaten til Helse Stavanger. Arne Oftedal. Stemningen var god.

Men så:

– Jeg oppdaget noe i dokumentbunken han hadde. Der lå deler av journalen min.

Siri spurte om advokaten hadde tenkt å bruke den i retten. Det hadde han.

Men Siri ønsket ikke dette.

Aller minst ville hun at den oppsagte kvinnen skulle få tilgang til den. Det ville skje om sykehuset skulle bruke den som bevis.

Men sykehuset sin advokat stod på sitt. Senere kom han til å forklare at det ville være i anonymisert form. Det endret ikke saken for Siri.

I etterkant fant Siri ut at kvinnen allerede hadde fått journaldokumentene. Fra Fylkesmannen. I forbindelse med tilsynssaken. Flere måneder tidligere. Fylkesmannen hadde sendt alle dokumentene og bilagene til sykehuset. Og skrevet «til SUS v/nn» på konvolutten.

Siri skal også ha vært på kopi da Fylkesmannen sendte dokumentene.

Helsetilsynet hadde også sendt dokumentene til kvinnen. Men i motsetning til Fylkesmannen, uten bilag.

Uansett mente advokaten til sykehuset at han fulgte reglene da han å gjorde dokumentene tilgjengelig for kvinnen. Han gjorde det ved å legge dem frem som bevis i arbeidstvisten i anonymisert form.

Fylkesmannen hadde jo gjort de tilgjengelig for den oppsagte kvinnen allerede.

Flere måneder senere erkjente Fylkesmannen i et brev at de «...kanskje burde ha vurdert å ikke oversende kopi av journalnotatene til helsefagarbeider nn...».

Men advokaten til SUS brukte det uansett som argument.

– Han prøvde å få samtykke fra meg til å bruke det. Jeg spurte om jeg kunne stille som vitne uten at pasientjournalen min ble brukt, men det sa han nei til. Han sa det var viktige bevis, uten at jeg skjønte hvorfor, sier Siri.

Uansett hvor mye Siri ba om at journalen hennes måtte fjernes, ble hun ikke hørt.

Da kontaktet hun advokat selv.

– Måle hvor mye som er lest

NRK har fått tilgang til korrespondansen mellom advokatene.

Advokaten til Siri, Erik Hetland, argumenterer med at Siris personvern må vektlegges mest.

Hun har aldri gitt sitt samtykke til at deler av hennes pasientjournal skal brukes i en arbeidstvist.

Anonymisert eller ikke.

Han viser til personvernlover og EØS-regler.

Men advokaten til sykehuset står på sitt.

Han mener sykehuset ikke kan nektes å bruke deler av journalen som dokumentasjon.

Han viser både til tvisteloven, forvaltningsloven og helsepersonellovens paragraf 47.

Man kan legge frem journaler og andre dokumenter som bevis i en sak om helsepersonells yrkesutøvelse.

Advokaten til sykehuset argumenterer også med at det er viktig å legge frem pasientjournalen for å kunne måle hvor mye den oppsagte kvinnen kan ha lest.

Kvinnen var inne i journalen fra klokken 21.55 til 21.59 i slutten av august 2017.

Altså om lag fire minutter.

Sykehuset vil vise hvor mye man rekker å lese på den tiden.

Siri mener begrunnelsen er håpløs.

– Hun kan ha tatt bilder, skjermdumper, hva som helst. Det beviser ingenting.

For ordens skyld: Verken NRK eller Siri kjenner til om det faktisk er blitt tatt bilder av journalen.

Siri mener uansett det kunne holdt med å bare vise innloggingsloggen. Den viser når og hvor lenge den oppsagte kvinnen var inne i journalen.

Hun er fortvilet. Der hun sitter på benken. De mørke skyene samler seg over hodet hennes. Nesten symbolsk.

– Det føles som om sykehuset bruker meg som de vil. Disse dokumentene er veldig personlige. Kartleggingsprøver. Innkomstjournal. Personlige opplysninger. Om barna mine og familien.

Datatilsynet: Stor belastning

Siri føler det som en ukontrollert spredning. Av de mest intime opplysningene om henne.

Hun får naturlig nok støtte fra sin advokat.

– Her er det en ansatt som sykehuset sier må sies opp på grunn av ulovlig innsyn i journalnotater, så fremlegger de innholdet i de samme journalnotatene i arbeidstvisten.

Advokat Erik Hetland sitter med en dokumentbunke foran seg. Det har blitt noen eposter og brev frem og tilbake til sykehusets advokat. Det ser ut som advokatene overbyr hverandre i bruk av lovhjemler. EØS-regler. Menneskerettighetslover.

Men det forandrer ingenting.

Hetland synes det er rart at sykehuset ikke ser paradokset i denne saken.

– Denne samme ansatte som har blitt sagt opp for urettmessig ha lest i journalen, får tilgang til journalnotatene en gang til. Og flere andre personer. Det er et paradoks.

Han har hjulpet Siri med å klage inn saken til Datatilsynet.

De har ikke kommet med noen avgjørelse i saken enda. De uttaler seg derfor på generelt grunnlag. Men det ser kanskje ikke helt sånt ut. For de er ganske klare.

– Slik saken er presentert oss, er det enkelt å se at den innebærer en stor belastning for den det gjelder, sier fagdirektør Camilla Nervik.

Hun har personlig vært i kontakt med Siri og bekreftet at Datatilsynet vil se på saken.

– Det er paradoksalt at en som har blitt utsatt for snoking i sine helseopplysninger, blir utlevert på nytt i en arbeidsrettssak som springer ut av samme sak.

Nervik forklarer at hun forstår at det i enkelte tilfeller finnes unntak fra personvernlovgivingen. Det finnes også egne bestemmelser i prosesslovgivingen.

Blant annet når det gjelder bruk av dokumenter i rettssaker.

Men da skal det være absolutt nødvendig. Sykehuset vil vise retten hvor mye helsefagarbeideren kunne rukket å lese på fire minutter.

– Datatilsynet mener at det trolig kunne hatt samme effekt dersom man hadde brukt fiktive journaler eller andre lignende dokumenter uten personopplysninger for å illustrere omfanget. I tillegg er det grunn til å stille spørsmål ved nytteverdien av denne metoden.

Nervik frykter at saker som dette kan skremme folk fra å melde fra om snoking og liknende lovbrudd.

– Arbeidsrettssaken har medført at den som har vært utsatt for snokingen, har fått større inngrep i sin rett til personvern. Konsekvensene og skadene av det opprinnelige lovbruddet har eskalert betydelig. Dette er selvfølgelig meget alvorlig for den det gjelder, sier hun.

Datatilsynet har flere måter å reagere på. Blant annet bøter og vedtak om lovbrudd. De har ikke konkludert i denne saken enda.

Etter å ha blitt kjent med kritikken fra Datatilsynet, vil Helse Stavanger kommentere klagen og redegjøre for saken.

Sykehuset mener de har gjort alt riktig

NRK har vært i kontakt med SUS og Helse Stavanger om denne saken.

De vil fortsatt bruke deler av pasientjournalen til Siri i retten, og har fått fritak fra taushetsplikten overfor Siri for å uttale seg til NRK.

En fagdirektør og kommunikasjonsmedarbeider tar oss imot i administrasjonsbygget som ligger bak sykehuset. Advokaten til sykehuset har gitt dem noen uttalelser og råd.

– Vi har forståelse for at denne saken er en stor belastning for alle involverte. Helse Stavanger ser svært alvorlig på urettmessig innsyn i journalen. Av hensyn til de involverte, og at dette er en sak under rettsbehandling, ønsker ikke Helse Stavanger å gi noen ytterligere kommentarer, sier fungerende fagdirektør Karin Sollid.

Vi stiller henne to ganger det samme spørsmålet. Hva er viktigst? Vinne en rettssak eller Siris ønsker som pasient?

Sollid svarer begge gangene at pasientene alltid er det viktigste på sykehus. Men hun svarer ikke direkte på spørsmålet. Hun mener hun ikke kan det. Siden de i oktober skal opp i retten mot den oppsagte kvinnen.

I tillegg har advokat Arne Oftedal noen uttalelser. Han mener Helse Stavanger ikke har gjort noe galt.

– Dokumentasjonen, herunder journaldokumentene, er sendt ut fra Fylkesmannen i forbindelse med tilsynssaken. Informasjonen og dokumentasjonen var således kjent og utlevert fra tilsynsmyndighetene allerede.

Han mener tvistesaken er håndtert i henhold til prosesslovgivningen og øvrig relevant regelverk.

– Kopi av Fylkesmannens brev med tilhørende bilag er fremlagt elektronisk i domstolens aktørportal (portal hvor kun rettens aktører har tilgang via innlogging med høyeste sikkerhetsnivå), men i anonymisert form, som bevis i tvistesaken.

Rettens aktører i denne saken er blant annet SUS, advokatene, dommerne og helsefagarbeideren.

Han mener også at Helse Stavanger har gjort sitt for å bevare Siris personvern ved å begjære rettssaken lukket og pålegge alle de involverte taushetsplikt. Alt dette er imidlertid ikke avgjort på nåværende tidspunkt.

– Stavanger tingrett har også, etter begjæring fra Helse Stavanger, nedlagt forbud mot å gjengi helseopplysninger, navnereferat og andre identifiserende opplysninger. Avgjørelser i saken skal gjengis anonymisert, sier Oftedal.

Men sykehuset vil uansett ikke ta Siris ønske til følge. Hun vil ikke at pasientjournalen hennes skal være en del av rettssaken i det hele tatt.

NRK har også vært i kontakt med den oppsagte kvinnens advokat.

Anne-Gry Rønning-Aaby.

Hun har reagert på at pasienten Siri involveres i en oppsigelsessak og at pasientjournalen legges frem.

– Dette er etter vår mening ikke relevant i saken all den stund innsynet er erkjent og beklaget. Helsetilsynet har vurdert saken og gitt sin konklusjon med advarsel. Jeg forstår ikke hensikten, sier hun og legger til.

– Denne saken er veldig belastende for min klient, og hun har det vanskelig. Utover det kan jeg ikke kommentere noe mer.

Flere klager – flere tilsynssaker

– I utgangspunktet hadde jeg håpet at sykehuset kunne møte oss og lagt seg flate. Det vil de ikke.

Vi er tilbake med Siri på stranden nå. For saken har ballet på seg.

– Konsekvensen er at jeg ikke klarer å motta behandling fra sykehuset. Jeg har kronisk lidelse. Nå mottar jeg privat behandling.

Siri sier nå at hun vurderer å politianmelde sykehuset og har allerede sendt krav om erstatning. Et krav som ble avvist fra sykehuset. Nå varsler hun søksmål.

– Tilliten er helt brutt.

Hun vurderer også ytterligere skritt mot Fylkesmannen som først gjorde dokumentene tilgjengelig for den oppsagte kvinnen.

I forrige måned oppdaget Siri at også tre andre ansatte på sykehuset hadde vært inne i hennes journal.

Kort tid før den oppsagte kvinnen.

To av disse er også helsefagarbeidere. En er sykepleier. Helsefagarbeiderne jobber ved samme avdeling som den oppsagte kvinnen.

Siri kjenner ikke til om de har hatt noe med behandlingen hennes å gjøre.

Derfor klaget hun også dem inn til Fylkesmannen.

– Dette synes jeg er veldig spesielt.

I begynnelsen av juli ble det klart at Fylkesmannen har opprettet tre nye tilsynssaker som følge av meldingene fra Siri.

NRK opplyser sykehuset om dette.

De svarer at de vil svare Fylkesmannen innen denne måneden er omme.

Men de er litt bekymret nå. De vil ikke at folk skal få inntrykk av at hvem som helst kan gå inn og lese hva som helst i pasientjournalene i sykehuset sine systemer.

Derfor forklarer de at de har et system som regulerer taushetsbelagte opplysninger i tråd med et strengt regelverk. Det tas stikkprøver. Mistanker om snoking tas opp som personalsaker.

– Vi vil igjen understreke at vi tar dette på høyeste alvor, sier fagdirektør Sollid.

Men Siri føler seg ikke tatt på alvor.

Hun føler seg avfeid og overkjørt. Helt siden det første møtet med advokaten til sykehuset.

Hun føler hun ikke har kontroll på helseopplysningene sine lenger. Opplysningene som sykehuset skulle ta vare på.

– Hvor stor påkjenning har denne saken vært?

– Veldig stor. Den har gjort at helsetilstanden min er blitt veldig mye verre. Men jeg tør nesten ikke å gå til legen lenger.