– Mamma, er du homo?

Å komme ut av skapet som homofil eller lesbisk er for mange en krevende prosess. Veien ut blir ikke enklere dersom du er i et heterofilt forhold og har barn. Møt fire kvinner som alle kom ut av skapet sent i livet:

Rita Olsen

Rita Olsen hadde vært alene med to unger i 15 år da livet med ett forandret seg. På et dansekurs i Sandnes traff hun en kvinne som hun hadde svært god kjemi med.

– Jeg ble begeistret for henne. Vi hadde god kjemi og snakket godt sammen i pausen, men jeg så ikke på henne som noe mer enn en god venninne, sier Rita.

De ble venner på Facebook. Fordi Rita var avlogget noen dager sendte venninnen en privat melding og spurte om hun hadde logget av fordi hun var blitt skremt

– Skremt? Jeg forsto ikke hvorfor jeg skulle bli skremt.

Hun sjekket Facebook-profilen til venninnen og forstod at kvinnen hun var så begeistret for var lesbisk.

– Jeg fikk sjokk. Det gikk plutselig opp for meg hvorfor jeg hadde likt henne så godt, sier hun.

Den legningen hun hadde fortrengt i alle år åpenbarte seg, og ble mer og mer tydelig.

Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i 10-årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i 14- til 16-årsalderen. Enkelte får likevel ikke klarhet i sin seksuelle orientering før de er godt voksne. Årsaken kan være at de endrer forståelsen av sin identitet utover i livet og således ikke har vært i skapet. Andre har undertrykt følelsene sine og kommer ut sent fordi de ikke har vært klar over det tidligere.

– Hvorfor meg?

– Jeg gråt så høyt da jeg gikk på tur med hunden den kvelden at jeg var redd folk skulle høre meg. Jeg følte meg nesten kvalt av min egen gråt. Det var et voldsomt sjokk å innse at jeg tiltrekkes av kvinner, sier hun mens øynene fylles av tårer.

Hendene hennes skjelver og hun må puste rolig inn og ut flere ganger. Å komme ut av skapet har vært en svært vanskelig prosess for kvinnen i 50-årene. Før hun kunne komme ut måtte hun først inn i skapet. Det var mange tanker som gikk gjennom hodet hennes.

– Jeg følte at jeg hadde fått en kronisk sykdom. Kunne jeg ikke bli spart for dette? Hadde jeg ikke allerede hatt nok vanskeligheter i livet, spurte jeg meg selv.

– Jeg er lesbisk

Rita ble kjæreste med kvinnen hun møtte på dansekurset, men bare i det skjulte.

– Jeg var veldig redd for at folk skulle se meg sammen med kjæresten min. Jeg var ikke åpen og jeg ville holde det skjult. Jeg syns det var vanskelig å tenke på å fortelle det til ungene mine.

Hun benektet forholdet i nærmere sju måneder før hun valgte å fortelle det til sønnen og datteren. I løpet av den tiden hadde sønnen spurt henne to ganger om hun var kjæreste med venninnen.

– Jeg benektet det hver gang han spurte. Jeg vet jeg var feig, men jeg var ikke klar for å komme ut da, sier hun.

Kom ut for ungene

Dagen hun skulle fortelle det til ungene husker hun i detalj. Timene på jobb, bilturen hjem, lydene, luktene og den vonde angstklumpen i magen.

– Jeg husker hvor krevende det var, og hvor redd jeg var. Jeg husker den siste sangen som ble spilt på radioen i bilen før jeg gikk inn i huset. «Knockin' on heaven's door».

Store dråper triller fra øynene mens hun minnes dagen for tre år siden. Hun stekte kylling og grønnsaker til middag før hun satte seg til bords sammen med de to tenåringene.

– Unnskyld, jeg har vært feig sa jeg til sønnen min. Det du har trodd og spurt meg om stemmer. Vi er kjærester, sa jeg.

Sønnen jublet. Datteren satt helt stille og lyttet til det moren sa.

– Jeg sa at ingenting kom til å forandre seg, at vi ikke skulle flytte eller noe som helst. Jeg var fortsatt den samme.

Da hun var ferdig å snakke fortsatte jenta bare å tygge på maten hun hadde i munnen samtidig som tårene trillet nedover kinnene hennes. Så kastet hun resten av maten i søppelet og gikk opp på rommet sitt.

– Det var godt å få det sagt, men samtidig vondt å se reaksjonene.

Samme kveld ringte hun til broren som bor på andre siden av landet for å fortelle om sin nye kjæreste. Han reagerte negativt. Enda skulle det gå mange måneder før hun våget å fortelle det til faren.

– Forsvarstalen min var klar da jeg ringte til far. Han reagerte ikke som jeg hadde fryktet.

Faren var oppriktig glad for å høre at hun hadde det godt og hadde funnet en å tilbringe hverdagen sammen med.

Speilbildet

Etter å ha fortrengt sin legning hele ungdomstiden og store deler av sitt voksne liv begynte Rita Olsen sakte, men sikkert å finne seg selv.

– Jeg har en annen kroppsholdning etter at jeg kom ut. Jeg kan se på meg selv i speilet og si; Jo, Rita, du er lesbisk.

Hun smiler.

– Skuldrene mine har senket seg, pusten går roligere og helt ned i magen, muskelspenningene jeg har slitt med i mange år har begynt å løsne, og smilet sitter løsere. Folk kommenterer at jeg stråler mer nå.

Selv om det ble slutt mellom Rita og kjæresten for ett år siden valgte Rita å fortsatt være åpen om sin legning. Hun ville ikke gå inn igjen i skapet, men jobbe videre for å være åpen.

– Det er ikke et tema i familien lenger. Jeg måtte ha min tid til å fordøye ting og det tror jeg også de nærmeste rundt meg trengte. Det er viktig at vi har respekt for at andre også trenger tid. Noen kommer kanskje aldri til å godta dette, og det må jeg også respektere. Det viktigste er at jeg godtar meg selv, sier hun.

Mary-Ann Trengereid og Inger Marie Torstrup

Inger Marie ser på Mary-Ann og smiler forelsket. Paret har vært kjærester i 18 år, men klarer fremdeles ikke å holde fingrene borte fra hverandre. De sitter tett inntil hverandre i den svarte sofaen, holder hender og sender hverandre lange blikk fylt med kjærlighet. På mange måter er kjærlighetsringen deres komplett når de sier ja til hverandre om noen få måneder. Begynnelsen var ikke like enkel for kvinnene.

Det vanskelige valget

– En ettermiddag jeg kom hjem hørte jeg pappa si; De helvetes homofile. Send alle til månen og spreng månen. Da gikk jeg enda lenger inn i skapet, sier Mary-Ann Trengereid (49).

Hun vokste opp i en Jehovas vitne-familie på Karmøy.

– Det var ingen enkel prosess å komme ut av skapet, sier Trengereid.

Som 17-18-åring lurte hun for første gang på om hun kanskje tiltrekkes av kvinner.

– Jeg måtte velge mellom familien eller å utforske seksualiteten min. Jeg våget ikke å velge meg selv da, sier hun.

Den lyshårete kvinnen med sorte briller og et litt skjevt smil vokste opp i en familie sterkt preget av religiøs overbevisning. Faren var medlem i det verdensomfattende trossamfunnet Jehovas vitner. At hun bodde på det hun beskriver som lille Karmøy hjalp heller ikke på komme ut-prosessen.

Redd

– Jeg var redd for at alle skulle snu ryggen til meg. Det var ikke så enkelt for foreldrene mine å akseptere det.

Hun beskriver veien ut av skapet som en vanskelig, men nødvendig vei å gå. Hun ler litt for seg selv mens hun snakker om tiden da hun prøvde å komme ut.

– Jeg gikk rundt og rundt grøten med venninnen min Elin. Hun visste hva jeg prøvde å si, men jeg greide ikke si det. Jeg hadde ikke så mange venner, men de jeg hadde kunne jeg stole på. Jeg visste det ikke ville ha noe å si for dem, at det ikke ville endre noe, jeg måtte bare klare å si det.

Det endte med at hun fortalte det til kameraten Per Åge først. Da hun til slutt klarte å fortelle det til Elin, smilte bare venninnen hennes og spurte; Godt å få det sagt, var det ikke?

– Det tok meg lang tid å innrømme det for meg selv. Å komme ut av skapet er en heftig prosess. Tankens makt er stor, det er mye du kan overbevise deg selv om, sier hun og fortsetter:

– Det var frykten min som stoppet meg. Jeg håper historier som vår kan få andre til å våge å ta skrittet ut av skapet og se at verden faktisk blir bedre.

Foreldrene til Trengereid aksepterte datterens valg av kjæreste. De har nå gått bort.

Separert trebarnsmor

I 1997 traff Trengereid forloveden Inger Marie Torstrup for første gang. Inger Marie var trebarnsmor og nylig separert. Hun hadde kontaktet Trengereid for å få hjelp til å komme ut av skapet.

– Jeg ble separert det året. Da hadde jeg levd i et heterofilt ekteskap i 11 år. Min seksuelle legning var på mange måter siste spiker i kisten, og er kanskje noe jeg burde forstått tidligere, sier Tostrup.

Hun ble værende i skapet en stund etter skilsmissen.

– Livet mitt var et eneste kaos på den tiden. Jeg hadde tre barn i alderen tre, seks og åtte som skulle leveres og hentes i barnehagen, og følges opp på skolen. Det var en vanskelig tid.

Hun traff Mary-Ann ikke så lenge etter separasjonen, men det tok nærmere to år før hun fortalte det til ungene.

Helt normalt

Trebarnsmoren valgte å være åpen om sin seksuelle legning og fortalte tidlig til barnehage og skole om situasjonen.

– Ikke for å forklare hvem jeg er, men for å sikre at ungene mine blir hørt og trodd på, og at de har et sted å blåse ut hvis de har behov for det, sier hun.

Kvinnene har flere råd til andre som er på vei ut av skapet.

– Snakk med noen du kan stole på, sier Mary-Ann.

– Ta kontakt med Late Bloomer Ladies. Der treffer du andre som har hatt det slik du har det nå. Da jeg kom ut på slutten av 90-tallet fantes ikke den gruppen. Det var et stort savn, sier Inger Marie.

Late Bloomer Ladies Stavanger er en nettverksgruppe for lesbiske og bifile kvinner som kom ut av skapet sent i livet. Gruppen har eksistert i fem år. De fleste i gruppen har levd et heterofilt voksenliv før de erkjenner at de tiltrekkes av samme kjønn.

Å komme ut sent gir flere utfordringer både for den det gjelder og for familien.

– Husk at du ikke er alene, sier kjæresten. Mary-Ann følte seg veldig alene i den perioden før hun kom ut.

Late Bloomers er et tiltak for å forebygge følelsen av å være den eneste i verden som har det slik.

– Ikke tenk det verste. Noen ganger er det å komme ut mye enklere enn du frykter. Bruk tid. Ikke la noen presse deg til å komme ut før du er klar.

Vi har prøvd å møte folk med kunnskap og forståelse istedenfor å tie eller fordømme.

– Vi har aldri unnskyldt oss. Vi er to damer, sånn er det. Ikke noe spennende eller ekstraordinært med det, sier Inger Marie.

Christina Storm

– Mamma, er du homo?

Christina Storm sin fem år gamle sønn ser opp på henne med et spørrende blikk.

– Ja, jeg er homo, svarer hun.

– Det er litt rart at du er homo, mamma, sier sønnen.

Christina er opprinnelig dansk, men har bodd i Norge i ni år. Hun har vært gift, har to små barn og bor i Stavanger. Da barna var ett og fire år forlot hun ektemannen. På den tiden ante hun ingenting om at hun egentlig var interessert i kvinner.

Hodestups

Ett år etter at hun forlot ektemannen traff hun en lesbisk kvinne hun forelsket seg i.

– Vi hadde en helt ubeskrivelig kjemi som jeg aldri har opplevd med noen andre. Jeg tror aldri jeg har vært så forelsket før. Jeg var så forelsket at jeg ikke brydde meg om hva folk mente eller sa, sier hun.

Mange av kvinnene som kommer ut sent ser tilbake på livet og innser at de gjerne har hatt følelser for samme kjønn lenge før de selv forsto det. Storm beskriver seg selv som en flink pike som gjorde det som ble forventet av henne.

– Jeg vokste opp i en liten landsby i Danmark. Hvis jeg hadde vokst opp et annet sted hadde jeg kanskje våget å tenke tankene helt ut tidligere.

Noen har reagert på at hun giftet seg selv om hun egentlig ikke trodde det kom til å vare evig.

– Toget bare rullet og jeg ble sittende. Så skjedde det masse ting, jeg giftet meg og fikk unger. Men en dag måtte jeg bare av, sier hun og legger til:

– Hvis du blir sittende helt til siste stopp går du glipp av en masse herlige ting.

Mobbeoffer

Mange late bloomers har gjerne levd et heterofilt liv med et tradisjonelt ekteskap og barn før de kommer ut. Det kan gjøre veien ut av skapet vanskeligere. Mødrene ønsker gjerne å skåne barna sine for eventuelle blikk eller kommentarer fra samfunnet.

– Jeg tenker at hvis det ikke er fordi moren din er homo, har du kanskje rødt hår, skjeve tenner eller snakker rart. Unger som vil mobbe andre finner en grunn uansett. Jeg bryr meg om ungene mine, og tror at det er godt for dem å se at mor våger å gjøre det hun ønsker og har det godt, sier Christina.

De fire kvinnene ønsker å fortelle sin historie i håp om å kunne hjelpe andre i samme situasjon.

– Det er viktig å få med at å komme ut ikke er traumatisk for alle. Mange har kun fått reaksjoner som; Å ja, det har vi jo visst hele tiden. Vi lurte på når du kom til å skille deg. Det blir ikke alltid så stor sak som du kanskje har tenkt på forhånd, sier hun.

Sexolog: – Rundt fem prosent er homofile eller lesbiske

–Å oppdage at en tiltrekkes av samme kjønn kan være vanskelig for mange, sier Thore Langfeldt.

Han er psykolog og spesialist innen klinisk sexologi, og jobber ved institutt for klinisk sexologi og terapi. Langfeldt sier at mange har identifisert seg som heterofile tidlig i livet selv om de har en homofil legning.

Han forklarer at alle er født med en viss form for biseksualitet. Noen har mer av den ene eller mer av det andre. Mens andre har mye av begge. Noen blir værende i skapet lenge på grunn av omgivelsene og frykten for å bli avvist.

– Å bli avvist av barna er kanskje det de er mest redd for, og noen opplever å bli det også, sier han.

– Hva er årsaken til at noen kommer ut av skapet sent i livet?

– Det er mange årsaker til det. Skam for egen homofili. At han eller hun ikke var klar over at han eller hun var homofil. De kan være redd for hva familien vil si, eller redd for hva barna vil si. I det hele tatt,er det mange ulike årsaker, sier han.

Lamgfelt sier at for mange blir det ofte verre å komme ut etter som årene går.

– Familie og venner vil jo bli kjempe overrasket. Kanskje ikke skuffet, men overrasket. Noen vil kanskje si det motsatte: – Nei, det har jeg alltid trodd, sier han.

– Hvor vanlig er det å komme ut sent i livet?

– Det vet vi lite om. Jeg kjenner ingen undersøkelser som tar for seg dette problemet. En vet også lite om hvor mange som er biseksuelle. Det skyldes at det er ulike måter å definere biseksualitet på, samt at mange ikke er klar over sin biseksualitet.

En vet lite om hvor mange som er biseksuelle eller homofile. Undersøkelsene som er gjort i forbindelse med dette, er vage.

– Vi bruker å si at omtrent fem prosent i en kultur er homofile eller lesbiske, men antallet avhenger av hva en spør om, og hvordan.

Kan være helseskadelig i skapet

Langfeldt mener ikke at det er enklere for ungdom å komme ut av skapet enn det er for dem som kommer ut senere i livet.

– Ungdom kan oppleve det å være homofil som noe sykt. Spesielt i tenårene er de ekstra sårbare, sier han.

For noen kan det å fortrenge sin egen seksualitet føre til smerter og ubehag. Ungdommer som har ulike psykiske problemer kan oppleve det ekstra vanskelig å være homofil i tillegg.

– Det er riktig at belastningsskader som skyldes stress kan påvirkes av det å være homofil i skapet, bekrefter han.

– Stress kan jo føre til muskelspenninger, hormonforandringer, smerter i kroppen, mageproblemer, blodtrykksforandringer og dårligere immunforsvar, bare for å nevne noen av plagene, sier Langfeldt.

At det er lettere å være åpen om ens seksualitet i dagens samfunn sier han er en sannhet med modifikasjoner.

– I visse kretser er det vanskelig ennå. I mange konservative religiøse sekter og organisasjoner, kan det å være homofil, bli nesten uutholdelig. Så da velger noen å bli værende i skapet, sier spesialisten.