Vilt vær gir rekorderstatninger

– Garasjen og bilen var knust, og det var store skader på huset. Men siden den gang har jeg fått nesten all erstatningen, sier Jørn Pedersen.

På fjorårets siste dag raste store mengder jord ned fra fjellsiden over et byggefelt i Øyevollvegen på Moi i Lund kommune i Rogaland. Jørn Pedersen måtte krype ut vinduet da garasjen ble smadret av jordskredet.

– Jeg er kjempefornøyd med forsikringsselskapet. Det meste av oppryddinga skjedde raskt, så jeg fikk flytte tilbake etter kort tid, sier Pedersen.

Storm og flom skader mest

Og det har vært mange eksempler på ødeleggende naturkrefter den siste tida, noe forsikringsbransjen merker godt.

– Naturskader varierer fra år til år, men vi ser nå at det er flere store hendelser, og at de skjer hyppigere, sier kommunikasjonssjef i Finans Norge, Tonje Westby.

Det er storm og flom som er årsaken til de fleste sakene forsikringsbransjen får på bordet.

– Det er ingen tvil om at det er knytta til et klima som er i endring, ved at vi får mer kraftig nedbør og stormer, sier Westby.

– Har også vært mye for oss

Mens forsikringsselskapene håndterer sakene der hus og andre gjenstander får værskader, er det Statens naturskadefond som tar seg av det som ikke kan forsikres. Det kan være private arealer, som bøndenes åkre eller andre uteområder. I tillegg omfatter det veier og annen infrastruktur.

• LES OGSÅ: Østlandet øver på 500-årsstormen

– Det er de som er ramma av naturskader som har det verst, men det har også vært mye for oss, sier seksjonssjef i Landbruksdirektoratet, Gunn Eide.

Hun bekrefter at de særlig har merka den sterke økningen de siste tre åra. Foreløpig har de ingen endelig statistikk for i år, men foreløpig ser skadene ut til å være mindre enn de forrige åra.

– Det har likevel vært en del hendelser, som flom i Hedmark og Oppland, i tillegg til Sørvestlandet. Det har også vært jordskred i Troms, sier hun.

Mener kommunene må trå til

Både Statens naturskadefond og forsikringsbransjen mener støtet nå må settes inn på å tenke preventivt, for å gjøre skadene minst mulig.

– Vi er ikke maktesløse. Folk flest kan se til at bekker, grøfter og rør er åpne. I tillegg handler det om vedlikehold, både av veier og rundt hus, sier Eide.

Tonje Westby i Finans Norge mener også det er viktig med et tett samarbeid, og at alle tar innover seg den sårbarheten dette fører til.

– Vi må sørge for å bygge smartere, og i områder som ikke er så veldig utsatt for naturskader. Det krever mye lokalkunnskap, så her må kommuner, næringsliv og andre samarbeide for å få dette til, sier Tonje Westby i Finans Norge.

• LES OGSÅ: Vurderer pengekrav mot kommunene etter uvær
• LES OGSÅ: Flommen på Jæren vil koste millioner

For Jørn Pedersen på Moi er det meste tilbake til normalen, etter det dramatiske skredet i desember.

– Det gjenstår fortsatt litt opprydding ute, men vi er snart i mål, sier han.

*Tilkjent erstatning betyr den erstatningssummen som det er vedtatt at den som er ramma skal få dette kalenderåret. (Ingen får dekka mer enn 85 prosent av skadetakst. I tillegg trekkes egenandel på 10.000 kroner).