Hopp til innhold

Vil bruke pisk og gulrot for å fjerne plasten

Naturvernforbundet ser ingen ende på plastforsøplingen av naturen. De vil straffe de som tar i bruk plasten som ikke brytes ned, og belønne forbrukerne for resirkulerer.

Plastsøppel på Åkrasanden

Store og små plastbiter har blitt sendt i land på Åkrasanden på Vest-Karmøy.

Foto: Thomas Halleland / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Plast i skjærgården har i hvert fall ikke blitt et mindre problem de siste årene. Det er litt primitivt at vi sliter med akkurat det samme problemet i dag som for 20 år siden, sier Erik Thoring, daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Spesielt om vinteren, når stormene raser, spres plasten til strender og friluftsområder. Etter at Bjerkreimselva flommet over under ekstremværet «Synne» har hvit plast fra rundballer blitt hengende i trær langs elvebredden.

Rydder stranda hver uke

Oddvin Øvernes på Åkrasanden

Oddvin Øvernes i Friluftsrådet Vest.

Foto: Thomas Halleland / NRK

Uværet «Tor» ga ikke store skader i Rogaland, men har sendt store mengder søppel til strendene på Karmøy.

– Det har vært mye rydding. Med mye vind og uvær fra vest har det kommet inn mye rask og plast. Strømmene har forsynt strendene på Vest-Karmøy med søppel, sier Oddvin Øvernes i Friluftsrådet Vest.

Hver uke er han på plass for å rydde opp plasten som har blitt fraktet i land.

– Det var verre i forrige uke, og det krever en jevnlig rydding for at vi skal klare å holde det fint. Når det har vært mye vær og uvær, rydder vi oftere, sier Øvernes.

Alt dette fant Vegvesenet da de skulle rydde opp etter bygginga av Ryfast-tunnelen i Ryfylke før helga:

Søppel i Ryfylke
Foto: Øyvind Ellingsen

Til kamp mot mikroplast

– Plast blir liggende veldig lenge. De fleste typene brytes ikke ned av naturen, men deles opp og blir til mikroplast, som er et gedigent problem, sier Thoring i Naturvernforbundet.

Erik Thoring, dagleg leiar Naturvernforbundet i Rogaland

Erik Thoring, daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Han foreslår avgift og panteordning som løsninger på problemet.

– Hvis vi legger en avgift på plast som ikke er nedbrytbar kan vi bruke inntektene på å finansiere en panteordning. Da kan folk som drar på en strand plukker søppel få betalt for det, sier han.

– Plasten som ikke brytes ned er den billigste å produsere. Legger man på en avgift så kan det hende at produsentene ser seg om etter løsninger med emballasje og plast som kan brytes ned. Det finnes også, men de har problemer med å komme seg inn på markedet fordi de er en dyr produksjon, sier han.

Tror på god mottakelse

– Det er mange som steiler når det er snakk om en avgift, men denne avgiften er så målretta. Jeg tror at folk flest har sympati for en slik ordning som er både pisk og gulrot, sier han.

Også Oddvin Øvernes på Åkrasanden på Karmøy har tro på tiltaket.

– Vi sorterer jo plast i husholdningene i dag, så å inspirere til mer av det hadde vært positivt. Plast er i dag en veldig stor ulempe for friluftsområder og strender. Det hadde vært godt å få redusert mengden og skadevirkningene av det, sier han.