Ingen vil bestemme hvor plattformene bør hugges opp

Vestlandsfjordene – et paradis for fisk og båtfolk. For turister og hyttefolk. Og for oljeindustrien: ideelle for opphugging av plattformer, sett fra noens øyne.

For når oljeeventyret går mot slutten må det ryddes opp, og jobben som til nå stort sett har foregått på land, kan og måtte gjøres i områder ute i fjordene. Der er det dypt nok, det er kort avstand til anlegget på land, og ikke minst kort avstand til Nordsjøen der de fleste av de har tilbrakt levetida si.

Enige om å være uenige – ber om hjelp

Da Vindafjord kommune skulle regulere sjøområdet i Vatsfjorden og Yrkesfjorden for opphugging kom innsigelsene på rekke og rad. Og for Fiskeridirektoratet var planen vanskelig å godta. Saken gikk til mekling, men ingen ble enige.

– Vi er enige om å være uenige, sier ordfører Ole Johan Vikedal.

Men det skal hugges opp flere tonn med plattformer de neste tiårene, og det er jobber for mange milliarder kroner. Og selv fiskeridirektoratet er enig i at noe må skje i sjøen.

– Det blir ikke mindre plattformer å hugge opp, vi må bruke sjøen for å få plass, sier Kari Grundvig i Fiskeridirektoratet.

– Dette er Norges største miljøprosjekt, og det må vi få til, legger hun til.

• Les også: Spår kamp om å rive ned plattformer
• Les også: Skal tjene penger på å «hugge opp» Nordsjøen

– Regelverkene må jobbe sammen

Etter å ha blitt enige om å være uenige har de derfor bestemt seg for å etterlyse nasjonale føringer på hvor og hvordan opphuggingseventyret skal håndteres. I stedet for å kun sende en innsigelse har de sammen med fylkesmannen blitt enige om å etterlyse planer og føringer som kan omfatte opphugging fra A til Å.

Et felles brev skal derfor sendes til Kommunaldepartementet for å få svar på hvem som skal regulere sjøområder.

– Det viktigste for oss i forvaltningen er å få alle regelverkene til å fungere sømløst sammen, sier fylkesmiljøvernsjef i Rogaland, May Britt Jensen.

Når NRK kontakter Kommunaldepartementet for å spørre hvem som har ansvaret for å lage helhetlige nasjonale retningslinjer blir vi sendt videre til Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.

Olje- og energidepartementet sier deres ansvar slutter når plattformene taues til land, og sender dermed saken videre til Arbeids- og sosialdepartementet og tilbake til Klima- og miljødepartementet.

• Les også: Vil bli historiens dyreste vrakfjerning
• Les også: Kvikksølv i takrenner kan bety strengere krav
• Les også: – Presses til å godta plattformopphugging

– Alltid rom for forbedring

– Når en plattform skal innom så mange regelverk og regimer på vei til opphugging, skjønner du da at det etterlyses bedre føringer fra statlig hold?

– Det er alltid rom for forbedring for å få lovverkene til å snakke sammen, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima og Miljødepartementet.

For ordfører Vierdal er håpet nå at «staten snakker med en tunge».

– Jeg ser frem til at staten kan snakke med en tunge. det kan være positivt og enklere for kommunen å forholde seg til.

Og selv om departementene nå avventer brevet fra fylkesmann, kommune og Fiskeridirektorat kan de love noe.

– Når det gjelder forurensings og utslipp så er det løftet på statlig nivå, men når det gjelder plan og bygningsloven så er det ikke laget noe statlig planretningslinjer. Men Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal nå lage en veileder for kommunene om planlegging i nettopp sjø, avslutter Frølich Holte.